Folkevandringstid

«Dette har jeg ventet på i tretti år», sa Thorvald Stoltenberg til Vårt Land for en måned siden. Den tidligere høykommissæren for flyktninger har et perspektiv som få andre har våget å ta inn over seg: Dette er ikke en krise som vil gå over, men en situasjon som vil vare ved.

Demningen

Krigen i Syria skapte et press mot demningen rundt Europa, og i sommer gikk det hull på den. Inn strømmet ikke bare krigsoffer fra Syria, men mange andre som lenge hadde lett etter en utvei til å komme inn i det forjettede land.

LES HOVEDSAKEN: Sverige frykter dem som er villig til å drepe for å stoppe innvandrerne

Men demningen har ikke rast sammen. Det er feil når det hevdes at Schengen-grensen ikke lenger eksisterer. Grensen er på plass der den teller mest: På flyplasser og ferjeterminaler.

Det er fortsatt umulig for flyktninger å ta seg inn i Europa på en ufarlig og relativt billig måte. Det er fortsatt bare ved å sette livet på spill man kan komme seg gjennom hullet i demningen.

Pusterom

Vinterstormene i Middelhavet vil trolig føre til at langt færre kommer til Europa i månedene som kommer. Det kan gi EU et pusterom til å få orden på mottaksapparatet i Hellas og på Balkan, og til å få på plass en fordeling for de som kommer. Det var jo sammenbruddet i mottak og registrering som førte til kaoset i sommer.

LES OGSÅ: Listhaug: – Biskopen fremstiller oss som «fæle mennesker»

Å få kontroll med yttergrensen kan hindre at man fortsetter å bygge gjerder som deler Europa opp. Hvis EU ikke får det til, har unionen utspilt sin rolle. Derfor blir nok mye satt inn på det.

Det som nå dominerer debatten, er hva vi skal gjøre med de som slapp gjennom hullet mens det var åpent. De er mange flere enn vi er vant til, og de fleste kommer til å få bli.

Krise?

Det vil kreve mye av oss. Men noen krise kan det knapt kalles. Beregningene over hva det vil koste, kan virke overveldende. Men det har ikke dimensjoner som vil skape noen virkelig krise i vår velferdsstat. Særlig ikke hvis vi får folk i arbeid.

Flyktningekrisen er utvilsomt krise for flyktningene. Men så langt ikke for oss. Problemet er hva som skjer på lang sikt.

[ Les mer om flyktningene i Norge her! ]

Folk har alltid flyttet seg over grensene. Men noen tider har vært mer preget av vandring enn andre. Vi er nå inne i en slik. I et belte som går fra Afghanistan til Nigeria er det samlet utrolig mye elendighet. Krig og borgerkrig, voldelig islamisme, fattigdom og sult, undertrykking og overgrep, mange unge mennesker uten håp for framtida.

Grunnløse?

Det finnes ingen grunnløse flyktninger. Ingen grunnløse migranter, heller. Man bryter ikke opp og drar ut i det ukjente med små odds til å lykkes dersom man ikke må. Uansett hvem vi mener har god nok grunn til å få opphold hos oss, har de sine grunner som føles tvingende nok.

LES OGSÅ: Å søke asyl i Norge skal bli mindre attraktivt

Det betyr ikke at alle som bor i vårt urolige nabolag, kommer til å komme hit. De fleste vil mangle ressurser til å rive seg ut av håpløsheten. Men det er all grunn til å regne med at presset mot Europas grenser vil fortsette. Også om krigen i Syria skulle finne en løsning.

Hvor mange kan vi ta mot? Vårt Lands meningsmåling denne uka viser at flertallet ikke vil akseptere en innvandring som gjør at det offentlige velferdstilbudet i Norge må senkes.

Felles verdier

Viktigere enn pengene er det å beholde vår grunnleggende samfunnsmodell. Et minimum av felles verdier, et likhetssamfunn uten en stor underklasse, en opplevelse av fellesskap på tvers av ulikheter som gjør oss til en nasjon.

Så langt har dette i all hovedsak gått bra. Ikke problemfritt, men rimelig bra. Men hvor mye og hvor rask innvandring kan vi tåle uten at disse viktige forutsetningene rakner? Spørsmålet har ikke noe eksakt svar, fordi svaret både avhenger av hvor gode vi er til å integrere folk, hvor mange ressurser vi er villige til å sette inn, og hvor mye forandring vi ønsker å godta.

Debatten om dette har en tendens til å havne i båser og grøfter. Enten er man en som ikke er villig til å hjelpe mennesker i nød, eller så er man en naiv godhetsposør som fordømmer andre. Vi har tatt debatten hele tiden, men det er sjelden den blir konstruktiv.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Frykten

Det er gode grunner til at folk er på vandring. Hvis vi skal hindre at de kommer hit, må vi ty til tiltak som virkelig vil gå på tvers av Europas humanistiske arv. Vi må fortsette å ønske folk på flukt velkommen.

Men det er viktig at det skjer på en kontrollert måte, slik at det ikke oppstår panikkreaksjoner av det slaget vi har sett i sommer. Hvis folk opplever at ting er ute av kontroll, vil frykten overta. Å handle ut fra frykt, fører aldri til gode resultater.