Felles 
matansvar

Norge trenger nasjonale retningslinjer som sørger for at vi har matjord nok til å brødfø oss. Både i framtiden og i en krisesituasjon. Dette tok Kato Nykvist, politisk redaktør i Nationen, til orde for i NRK mandag. Klokt og fremtidsrettet.

Mindre robuste

En trist konsekvens av regjeringens forenklingsarbeid er at verdifull matjord stadig oftere blir bygd ned. Dette skjer på toppen av en situasjon der vi ikke har nok dyrket matjord til å brødfø oss selv. En ytterligere nedbygging vil gjøre oss enda mindre robuste.

LES OGSÅ: Hun er kina­kålens forsvarer

Kun tre prosent av norsk areal er dyrket mark, og kun én av disse prosentene har matkornkvalitet. Denne jorda ligger i stor grad rundt byene. Mange bønder blir derfor tilbudt enorme beløp for å selge til utviklere som vil bygge ut.

Tilbud om 150 millioner

Et eksempel er melke- og svinebonde Per A. Eiane på Revheim i Stavanger kommune. I 2013 sa han nei til å selge 75 mål jord for 150 millioner kroner: «For meg gjorde det derimot godt å si nei. Jeg vet at det er rett. Vi skal jo tenke på de neste generasjonene også», sa han til Nationen.

LES OGSÅ: Når biene blir borte

Ikke alle enkeltbønder tar ansvaret, slik som Eiane. Det kan vi heller ikke forvente. Hverken av bonden eller av enkeltkommuner. Det er derfor vi trenger nasjonale retningslinjer og en plan.

Kommunene blir tillagt vekt

Regjeringen kan ikke fortsette med å legge ansvar­ på hver enkelt kommune. I Trondheim ble nylig tusen dekar dyrkbar mark bygd ned. Saken ble anket helt inn til regjeringen. Landsbruksminister Sylvi Listhaugs la vekt på flertallet i kommunen. I Vestby ble det også gjort et poeng av at de lokale politikerne var for nedbygging av matjord, da Ikeas gigantiske utbygging kom på Listhaugs bord.

Det regjeringen ser ut til å glemme er dette: Det som framstår som økonomisk lukrativt i en kommune, behøver hverken å gagne fellesskapet eller fremtiden.

Følg oss på Facebook og Twitter!