Politikk

«Er det ingen døde dyr i maten, går jeg heller sulten til sengs»

Selv om en veganer serverer en grønnsakrett med kjærlighet, vil mange likevel foretrekke en oksestek med hat.

Kåre nekter å komme på julebordet hvis han ikke får servert ris. Kåre er en risspiser.

Ris er tradisjon. Denne politisk korrekte potet-bølgen skal ikke nekte ham ris til julematen, proklamerer Kåre. For valgfrihet er viktig, og han er stolt over å spise ris!

Sært å blande seg inn i andres selskap

For noen uker siden ble det kjent at Universitetet i Bergen kutter kjøtt på årets julebord – av klimahensyn. Avgjørelsen har vakt reaksjoner, først og fremst fra folk som ikke er invitert til dette julebordet.

Å blande seg inn i hva andre serverer i sitt selskap, er litt sært. Tenk hvis vi skulle begynne å klage på hva naboen har på menyen i konfirmasjonsselskapet sitt, eller legge oss opp i hva andre bedriftskantiner serverer til lunsj.

Likefullt ble universitetets julebord debatt på Dagsnytt 18, der Frps Bård Hoksrud mener å unngå å servere kjøtt er «politisk korrekthet på sitt aller verste». Han mener kjøtt på julebordet handler om valgfrihet. Sylvi Listhaug forteller sine Facebook-følgere at hun er stolt over norske julemattradisjoner og skal spise både ribbe og pinnekjøtt med god samvittighet.

Hva er mest hysterisk?

Også Tone Angell Jensen, kommentator i Nordlys, vil velge selv hva hun skal spise. «Det er noe som heter alternativer. Dessverre er begrepet valgfrihet helt fraværende hos de mest totalitære klima-aktivistene», skriver hun i en kommentar. Hun kaller det kjøttfrie initiativet for «hysteri på julebordet».

Men hva er det som er mest hysterisk: Å servere grønnsaksbasert mat på et julebord eller å hisse seg opp over å ikke få servert ribbe den ene kvelden arbeidsgiveren din spanderer?

Hva skjedde med å takke for det du får?

Vegetar har blitt et triggerord

Grønnsaker er ikke lenger næring, det er politikk. Vegetar har blitt et triggerord. Å bli servert vegetarmat er som å bli skutt med spisse gulrøtter av en miljøaktivist med salathjelm og kamp-ku.

En tallerken vegetarmat er en porsjon moral. Selv om en veganer serverer en grønnsakrett med kjærlighet, vil mange likevel foretrekke en oksestek med hat. Det er som om fordømmelsen mot kjøtteterne er kokt inn i krafta.

På 80-tallet var det ingen som tenkte over at grønnsakssuppa faktisk var vegansk. Mange av oss har vokst opp på tomatsuppe med makaroni, pannekaker, blomkålssuppe og risgrøt. Men vegetarmat? Det var bare hverdagsmiddager.

Å kutte ned på kjøttet betyr ikke at du ofrer pinnekjøttet på julaften

Selv om kjøttforbruket vårt har gått nedover i det siste, har det økt kraftig de siste tretti åra. Vi spiser rundt 23 kilo mer kjøtt per person i året nå enn vi gjorde i 1989.

Og vi lider ikke akkurat av ribbemangel. Julebordsesongen begynner tidlig i november. De siste åra har ribba vært så billig at folk bruker den som bikkjemat.

Det er gode argumenter for å kutte ned på kjøttforbruket – både helsemessige og klimamessige. Det finnes også gode argumenter for å utnytte norsk kulturlandskap til beite og dermed kjøttproduksjon. Å spise kjøtt betyr ikke at du blåser i miljøet, og å kutte ned på kjøttet betyr ikke at du ofrer pinnekjøttet på julaften.

Er det ingen døde dyr i maten, går jeg heller sulten

menyen under årets julebord i Oslo rådhus står blant annet bakt selleri, fennikel-crudités og stekt portobellosopp. Det høres ganske godt ut, så lenge du ikke vet at dette er en vegansk meny.

For så fort maten er merka «vegetar», ser vi ikke lenger hva maten inneholder, at den smaker godt, er næringsrik og gjør oss mette. Vi ser bare at den ikke inneholder kjøtt.

For enkelte er det så provoserende at de takker nei. Er det ingen døde dyr i maten, så går jeg heller sulten til sengs.

Andre vil la seg provosere av hvor mye kjøtt vi forbruker her i landet, hvor mange saueskrotter som ligger på fryselager og aldri blir spist, og hvor mange ribbemiddager en gjennomsnittlig nordmann spiser i løpet av førjulstida.

Ingen skal komme her og påføre skam!

Dette kunne ha blitt julebordet der Kåre for første gang fikk smake en ordentlig god potetpuré. Han kunne ha fått øynene opp for at det finnes mer de kjedelige, hardkokte potetene uten tilbehør.

Men Kåre klarer ikke å se poteter som noe annet enn politikk. Ingen skal komme her og påføre ham risskam!

Han skjønner heller ikke at det er dårlig folkeskikk å takke nei til det du får tilbudt, bare for å ri dine egne prinsipper.

LES MER OM MINDRE KJØTT:

• I andre enden av toglinja venter lukta av pinnekjøt, den sterke røyk-søte lukta av barndomsjul. Men eg har ikkje ete pinnekjøt på 12 år, skriv Mailiss Solheim, teolog og veganar

• Et enkelt tips for å vri forbruket i en mer miljøvennlig retning: Spis mindre kjøtt

• Hvis vi syns det er greit å ­drepe dyr for å spise dem, må vi også kunne se maten i øynene, skriver Ane Bamle Tjellaug

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk