Endelig sparkeføre

Jeg er ikke blant de som sitter benket foran TV-skjermen for å se på nordmenn stabbe rundt i skogen på to treplanker og som kjemper til siste frådedråpe er presset ut av en overanpusten kjeft. Nei, jeg er blant de som betaler overpris for å se altfor godt gasjerte menn løpe etter en ball mens rimfrosten fortsatt speiler seg på norske kunstgressbaner. I dag går startskuddet for åtte måneder med nervøs fot-risting, stående måljubel og utallige fasitløse diskusjoner. Tippeligaen er tilbake.

Arvet fotballglede

Jeg har arvet fotballgleden av min far, og de faste søndagsepostene med ham – som oppsummerer helgas fotballkamper – er et av ukas høydepunkter. Jeg ble bitt av basillen da jeg som sjuåring begynte karrieren som midtbanespiller i Spania. Fra den dagen og fram til jeg la keeperhanskene på hylla da jeg var 19 år, etter å ha spilt to sesonger for 6.-divisjonslaget Goma I.L., ble jeg formet som supporter. I dag er jeg voksen, men fremdeles like glad i mitt lag.

LES OGSÅ: Har FIFA-kulturen fått fotfeste i Norge?

Lidenskap og følelser

Hvorfor er fotball så populært? Sporten kan spores tilbake til tidlig middelalder, men det første nasjonale fotballforbundet ble ikke stiftet før i 1863 i England. Fotball ble da betraktet som en viktig del av oppdragelsen fordi spillet fremmer egenskaper som selvbeherskelse og gruppelojalitet, og er en form for regulert kappestrid.

I dag regnes fotball som en tilgjengelig idrett med sine enkle regler, lite utstyr og korte kamper. Bredden er enorm. FIFA har flere medlemsland enn FN. I Norge finnes det om lag 2.000 fotballklubber, cirka 28.000 lag, over 350.000 utøvere, og det spilles drøyt 330.000 fotballkamper hvert år. Og av bredden dannes fellesskap, tilhørighetsfølelse og vennskap.

Men mest av alt er fotball lidenskap, spenning og følelser. Sterke følelser. Uansett hva du måtte mene om idretten. – I det øyeblikket man så smertelig og intenst hater det faktum at man elsker fotball, da har man akkurat tapt en fotballkamp, skriver Grand-spiller Ingeborg Anette Nordheim i sin fotballblogg.

LES OGSÅ: Difor har ein fotball-uinteressert innflyttar forelska seg i ein fotballklubb

Forza Fugla!

Fotball kan best beskrives som Det viktigste av alt uviktig, som også er tittelen på boka til trenerlegendene Egil «Drillo» Olsen og Nils Arne Eggen. Av alt man ikke må ha i livet, er fotball det som gir meg mest glede – gjerne i et fellesskap. Og om du lurer på hva som er som er det viktigste av alt uviktig i norsk fotball, er det utvilsomt Lillestrøm.