Jeg er ikke blant de som sitter benket foran TV-skjermen for å se på nordmenn stabbe rundt i skogen på to treplanker og som kjemper til siste frådedråpe er presset ut av en overanpusten kjeft. Nei, jeg er blant de som betaler overpris for å se altfor godt gasjerte menn løpe etter en ball mens rimfrosten fortsatt speiler seg på norske kunstgressbaner. I dag går startskuddet for åtte måneder med nervøs fot-risting, stående måljubel og utallige fasitløse diskusjoner. Tippeligaen er tilbake.