Dyrt ultimatum

Statsminister Solberg la vekt på at Venstre og KrF har fått gjennomslag for et tydelig klimapreg i neste års statsbudsjett da hun presenterte forliket lørdag kveld. Hun pekte dessuten på at de to har fått gjennomslag for mye annet. Listen de fire partiene la frem, viser at de to sentrumspartiene har fått penger til mange av sine hjertesaker. For KrFs del gjelder det blant annet bistand, familie, skole og voldsutsatte barn.

Beste budsjett for sentrum

Faktisk er gjennomslagene for begge så store at budsjettet for 2017 kan framstå som det aller beste for de to sentrumspartiene i denne perioden.

Likevel vil denne høsten først og fremst bli husket for støy, mistillit og fare for regjeringskrise. Etter uker med tøffe forhandlinger valgte både Venstre og KrF å bryte. Det førte til at regjeringspartiene la et nytt tilbud på bordet før helgen, noe som ga fart i forhandlingene. Helt fram til lørdag var det likevel høyst usikkert om det ville bli en avtale. En regjeringskrise var dermed ikke langt unna.

LES OGSÅ: Slik landet de fire en budsjettenighet

Ernas største tabbe

I både Venstre og KrF har frustrasjonen vært sterk. Årsaken er at de to regjeringspartiene startet forhandlingene med å stille ultimatum på det feltet der alle visste det ville bli vanskeligst å komme til enighet: I bil- og avgiftspolitikken.

I ettertid vil dette trolig fremstå som en av de største tabbene Solberg har gjort som regjeringssjef – og forhandler. Det er en kjent sak at ultimatum er farlig i forhandlinger fordi det nettopp kan låse prosessen. Akkurat det skjedde i høst.

For å komme ut av den fastlåste situasjonen, måtte dermed Solberg og Siv Jensen betale seg ut ved å legge store beløp på bordet til KrF og Venstre.

LES OGSÅ: Avtalen sikret 60 millioner til Den norske kirke

Langsiktig virkning

Likevel er det ikke sikkert milliardene statsministeren til slutt ga sentrum er nok til å glatte over mistilliten og mistroen som har oppstått. Under pressekonferansen uttrykte Venstre-leder Trine Skei Grande at hun og Venstre var skuffet over at de måtte bære så mye av klimaansvaret i budsjettet på sine skuldre.

Rett etterpå uttrykte både hun og KrF-leder Knut Arild Hareide at prosessen har vært så tøff og krevende at det kan innvirke på lysten til videre samarbeid med de blå partiene.

På pressekonferansen sa både Solberg og Jensen at det ikke hadde vært mulig å komme fram til det endelige budsjettet på et tidligere tidspunkt. Det var fordi partene ikke ville vært modne for akkurat det.

Men det bør være et stort tankekors for Solberg at kombinasjonen av ultimatumet og den langtekkelige prosessen har fjernet sentrumspartienes entusiasme for videre samarbeid med Høyre. Når alt kommer til alt er begge spørsmålene sterkt knyttet til Erna Solbergs lederskap.

LES OGSÅ: Etter krisen kommer kampen om troverdighet