Nyheter

Drømmen som aldri ble sann

I minst tretti år har Kristelig Folkepartis ledere hatt en drøm om å kunne samarbeide med Arbeiderpartiet. Men de har aldri fått det til.

Det spekuleres stadig i om Kristelig Folkeparti vil «bytte side». Underforstått at de hører til på borgerlig side. Dette er imidlertid ikke KrF-ledelsens selvforståelse.

I 1994 skrev daværende KrF-leder Kjell Magne Bondevik en ideologibok der han sa at det har vært en feil av KrF å skape inntrykk av at man bare kan samarbeide til høyre eller med sentrum. Han mente at KrF var verken på høyre- eller venstresida, men et selvstendig alternativ. Da måtte man også kunne samarbeide med Arbeiderpartiet. Denne forståelsen har alle KrF-ledere etter ham hatt.

Borgerlig

Kristelig Folkeparti har alltid hatt mange velgere som i syn på økonomi, fordeling, ­sosialpolitikk og internasjonal solidaritet sto arbeiderbevegelsen nær. Men de har også hatt velgere med en borgerlig innstilling. Lenge holdt KrF på at de var et annerledes parti på tvers av slike tradisjonelle skiller.

Da KrF i 1963 valgte å gå inn i John Lyngs borgerlige regjering, skyldtes det en opplevelse over lang tid av at Arbeiderpartiet motarbeidet viktige saker for KrF. Kampen for kristne skoler og for kristendommens stilling i den offentlige skolen var viktige saker for skolemannen Kjell Bondevik, som var partiets leder den gang.

Lars Korvalds sentrums-­regjering 1972-73 førte til at sentrumsalternativet seilte opp i KrF. Korvalds statssekretær Kjell Magne Bondevik var blant dem som mente man måtte løsrive seg fra den tradisjonelle todelingen.

Abortsaken

Men akkurat da vedtok Arbeiderpartiet å gå inn for selvbestemt abort. Det gjorde det umulig for noen i KrF å gå inn for samarbeid med det partiet.

Da så Høyre i 1981 endret syn på abortsaken, var det mange i KrF som mente at Høyre og ­Arbeiderpartiet måtte behandles likt. Det førte til en bitter strid i KrF.

Men det endte med at partiet ble med i både Willoch-regjeringen og Syse-regjeringen. Kjell Magne Bondeviks visjon om et samarbeid til begge sider har aldri blitt noe av.

LES MER: Ny ørkenvandring?

Situasjonen i dag er den samme som i 1994: Inntrykket er at KrF bare kan samarbeide til høyre eller med sentrum.

Stoltenberg

Hvorfor gjorde verken Kjell Magne Bondevik eller hans etterfølgere noe for å virkeliggjøre sitt program om samarbeid til begge sider? Det er ikke ett enkelt svar på det, for her er mange avgjørelser tatt i konkrete situasjoner.

Etter valget i 2001 kontaktet Jens Stoltenberg Bondevik og foreslo et regjeringssamarbeid. Bondevik valgte imidlertid å legge dette bort, uten å konsultere noen andre, og gikk i stedet til Høyre. En viktig årsak til det var at KrF hadde kjørt hele sin valgkamp på avløsning for Stoltenbergs regjering og Bondevik som statsminister. Da ville det vært å kaste velgerne blår i øynene likevel å la Stoltenberg fortsette.

LES MER: Tror på ny regjering

Men når KrFs valgkamp hadde hatt Arbeiderpartiet som hovedmotstander, hang det sammen med at Ap hadde kjørt fram først partnerskapsloven og så likekjønnet ekteskap og også lagt seg på en liberal linje i bioetikken.

Avkristning

Det går en linje fra abortsaken til eggdonasjon og surrogati: Arbeiderpartiet har alltid vært i front med å fremme saker som Kristelig Folkepartis velgere er sterkt imot. At Høyre så har kommet etter i mange av disse sakene, og Frp og Venstre ofte går lenger, har ikke endret på at mange av KrF-velgerne har oppfattet det som arbeiderparti-saker.

LES MER: Hvilket grunnfjell?

I deler av KrFs velgermasse har alle disse sakene skapt en oppfatning av at Arbeiderpartiet er et parti for avkristning. Dette viktige velgersegmentet har parti-ledelsen aldri våget å utfordre når det kom til stykket.

Påvirke?

Men kunne samarbeid med KrF fått Arbeiderpartiet til å innta andre standpunkter i saker som er viktige for KrF, slik Høyre har gjort?

Det vet man naturlig nok ikke, siden man ikke har prøvd. I saker som abort og ekteskap, der KrF står nokså alene i norsk politikk, ville nok ikke det skjedd. Men innen medisinsk etikk, edruskap og andre felter kunne kanskje KrF hatt innflytelse.

LES MER: Tror på nye KrF-velgere

Men for mange i KrF er det vel så viktig at de med Arbeiderpartiet kunne fått en bedre politikk for fordeling, fattigdomsbekjempelse og flyktninger.

Noen reagerer på resultatene av samarbeidet til høyre med å forlate KrF.

På kanten

På kanten av ­sperre-grensen har KrF dårlig råd til å støte fra seg noen velgere. Frykten for reaksjonen på deler av grasrota kan nok føre til at Knut Arild Hareide velger som forgjengerne har gjort og holder seg til det som har blitt tradisjonen.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter