I forrige uke fikk landet en ny regjering. Den forrige var grå og kjedelig, ifølge Frps egen partileder. De har opplevd regjeringssamarbeidet som så knugende og hemmende at nestleder Sylvi Listhaug uttrykker at det å bli kvitt denne maktposisjonen føles som å slippe ut av fengsel.

Partiet kjempet for å bli tatt på alvor, men fri flyt er gøyere

I seg selv er det oppsiktsvekkende at et parti som i flere tiår har kjempet for å bli tatt på alvor, for å komme i posisjon og for å få innflytelse via regjeringskontorer, på et par dager snur 180 grader. Listhaugs fengselsbeskrivelse er dessuten en ren provokasjon for mange. Å nedsnakke det politiske system og velgertillit på en slik måte, er med på å øke polarisering i samfunnsdebatten og legitimere politikerforakt. Frp markerer seg nå tydelig som et opposisjonsparti. Det er der flere av partiets sentrale politikere trives best, den siste ukens uttalelser vitner om at det har gjort vondt å holde seg i skinnet gjennom seks og et halvt år. Fri flyt og full utblåsning er gøyere.

 

 

Listhaugs melding går rett hjem

Og så er det lett å skjønne hvem Sylvi Listhaug snakker til. En del av Frps kjernevelgere verdsetter ikke nødvendigvis styringskompromisser og ansvarlighet. I Vårt Lands rykende ferske januarmåling, som i sin helhet er tatt opp etter regjeringsendringen, forsvinner en oppsiktsvekkende stor del av Senterpartiets velgermasse. De misfornøyde vender tilbake til opphavet, enten til Ap eller Frp. Frps velgere ser ut til å gjenkjenne sitt eget parti bedre og de liker det de ser.

Bratt nedgang for Vedum

Trygve Slagsvold Vedums Senterparti har hatt vind i seilene de siste to årene. Det var forventet at denne veksten ville flate ut etter hvert, men fallet denne gangen er bratt. Å ramle utfor med nesten 6 prosentpoeng, fra over 18,5 i desember til 12,8 prosent nå i januar, er oppsiktsvekkende. På målingen fra Norstat for Vårt Land har altså Frp passert Sp.

En enkeltmåling tatt opp i en uke der all fokus har vært på Frps fratreden og den nye regjeringen, vil ikke bli stående så lenge. Men den gir et konkret frampek om at Sp vil slite med å holde entusiasmen oppe helt frem til valget. I flere målinger de siste månedene har partiet havnet på rundt 20 prosent. Det er ikke et sannsynlig valgresultat. Spørsmålet er om vi etter regjeringsdannelsen vil se enda større velgerforflytninger. Det vil trolig ikke komme Sp til gode.

 

Lånevelgerne forsvinner igjen

Bakgrunnstallene viser nemlig hva som er Senterpartiets utfordring frem mot valget: De har fanget opp mange velgere det siste året, men de har kapret mange av de troløse. I hele høst har Sp forsynt seg med rundt 50.000 velgere fra Frp per måned. I denne målingen er fangsten tilnærmet 0. Også lekkasjen fra Ap til Sp stopper opp denne måneden. Til sammen har Senterpartiet lånt nesten 100.000 velgere fra Ap og Frp det siste året. Disse lånevelgerne kan ikke Vedum ta for gitt.

Diesel-elskende fløyparti trumfer latterbrøl

Så da er spørsmålet: Var det ikke distriktsopprøret som gjorde Senterpartiet så attraktivt for mange? Var det heller protestvelgerne som oppfattet Vedum som en god nummer to mens Frps rabulister måtte holde seg i tømmene? Og hvordan skal Vedum komme seg på banen igjen mot et diesel-elskende fløyparti i fri utfoldelse? Det vil ikke være nok med kaffekopper og latterbrøl fremover. Det må politiske gjennomslag til for at Senterpartiet skal oppnå sin drøm om å være en supersterk maktfaktor i en rødgrønn regjering.

Viktig løft for KrF

Også for KrF har den siste ukens hendelser gitt et lite, men ekstremt viktig løft for et parti som har kavet under sperregrensen i lang tid. På denne målingen havner de akkurat på 4 prosent, økningen er på 1,4 prosentpoeng. Det er akkurat innenfor feilmarginen, så her må det flere målinger til for å si om de har klart å snu trenden. For de tre regjeringspartiene har høstens velgeroppslutning vært stabil. Stabilt lav, kan man vel også si, for et Høyre på 21 prosent er ikke et fornøyd Høyre. Ved valget i 2017 fikk de 25 prosent av stemmene.

Og vinneren kan bli...

En enkeltstående måling skaper ikke et jordskjelv, men kan peke på noen tendenser. Derfor blir de neste ukene og månedene avgjørende. Vil Erna Solbergs mannskap klare å manøvrere i den nye, politiske situasjonen? Vil Frp angre når de oppdager at livet i opposisjon ikke er så stas når egen politikk stemmes ned? Hvis det blir mye bråk mellom regjeringen og de nylig «løslatte fangene», vil Arbeiderpartiet trolig kunne vinne på det. Da kan Jonas Gahr Støre snakke om borgerligkaos, dra på nye distriktsturneer. Premien kan også bli velgere som er lei bråk og krangel og som etterspør ansvarlighet fremfor markeringsbehov.