Det til­dekkede hode

Bakgrunn: Hvorfor er det tradisjon at fedre følger døtre opp kirkegulvet og gir henne til ektemannen, men undertrykkende når muslimske kvinner velger å bruke hijab, spurte politisk redaktør Berit Aalborg forrige lørdag. Siden da har debatten rast, både i Dagsnytt atten på NRK og på Vårt Lands Verdidebatt-sider.

Samtidig verserer bilder fra land som Afghanistan og Iran på 60- og 70-tallet, før den islamske revolusjonen. Vi ser kvinner på åpen gate med miniskjørt og flagrende hår. Kontrasten til dagens bilder fra de samme landene er deprimerende. Nå ser vi kvinner med tildekket hode, ansikt eller kropp. I de IS-kontrollerte byene i Syria meldes det om at kvinner som ikke dekker seg blir straffet med slag, og i verste fall døden.

BERIT AALBORG: «Flisen i din søsters øye»

Undertrykkende samfunnsorden

Vi vet dessuten at de strenge påbudene om tildekking henger tett sammen med manglende rettigheter for kvinner. I 2011 meldte for eksempel Aftenposten at kvinner kun hadde rett til skilsmisse i tre av 21 arabiske stater. Drap på kvinner straffes betydelig lavere enn drap på menn. I flere muslimske land er kvinner uten samme rett som menn til å arve.

Til sammen utgjør dette en samfunnsorden der kvinner ikke bare er underordnet menn, men i mange tilfeller også må regnes som deres eiendom.

En annen side ved bruk av tvungen tildekking handler om at kvinnene må bære ansvaret for fremmede menns seksuelle følelser og lyst. Kvinner må dekke seg til, slik at de beholder sin egen renhet og familiens ære. Så altomfattende er denne tenkningen at også små jenter blir pålagt å skjule sin skjønnhet. Dette kravet eksisterer såvel i muslimske land som i muslimske miljøer i Vesten.

MORTEN HORN: – Det kommer an på hvilke briller man bruker, Aalborg

Anerkjenne

Til tross for dette må vi også anerkjenne at en god del av de unge, muslimske kvinnene som bruker hijab i Norge, mener at de velger hodeplaggene av fri vilje. Noen av dem bruker hijab uten å reflektere over hva plagget representerer, eller hvilken tradisjon det er en del av. Andre ungjenter kopierer sine hijab-brukende mødre. Kanskje som en identitetsmarkør i et storsamfunn der sexpresset og kroppsfokuset framstår voldsomt.

Dessuten er hijab blitt mote i mange miljøer. Over hele Europa finner vi nå smarte og vakre muslimske hodeplagg på reklameplakater, sammen med flotte kjoler og stilige sko.

For mange av oss framstår disse tildekkede kvinnene like fullt som en del av en tradisjon som diskriminerer kvinner. Nærmest som en gren av politisk islam.

LES MER: Mener brudeoverlevering vitner om utdatert kvinnesyn

Kontrasten

Kontrasten i det voldsomme spriket mellom en tradisjons opphav og forståelsen blant de som fører den videre, var mitt anliggende da jeg denne uken skrev at også vi har tradisjoner – som er vokst ut av en patriarkalsk kultur.

Også etniske norske kvinner velger å føre videre tradisjoner uten å reflektere over det patriarkalske opphavet. Heller ikke tradisjonen med fedre som følger døtre opp kirkegulvet er gammel, men kom for fullt til Norge etter­ 2. verdenskrig. For hundre år siden gikk brudeparet sammen opp til alteret, i god norsk tradisjon.

Humanetiker Morten Horn er blant dem som mener fars overgivelse av bruden er tappet for sitt patriarkalske innhold. Han ser det derimot som en hyggelig understreking av familiebånd. Likevel valgte han å be sin svigerfar om sin vordende kones hånd. En handling som nettopp understreker koblingen til ­tradisjonens opprinnelse.

Det viktigste spørsmålet er imidlertid om de som mener far-datter-tradisjonene i den kristne sfære kun er en hyggelig gest, er like åpne for at også muslimske tradisjoner kan være tappet for politisk og patriarkalsk brodd?

TRYGVE W. JORDHEIM: «Kirken står med bryllupslua i hånda»

Skuffe?

Det er ikke uvanlig at unge kvinner velger å bli fulgt opp kirkegulvet av sin far, fordi de ikke vil skuffe ham. De fleste synes det er uproblematisk, kanskje også en hyggelig gest. Men opplever vi det like uproblematisk hvis en ung, muslimsk kvinne bærer hodeplagg for å unngå å såre sin far og hans slekt?

Poenget er ikke å veie eller måle diskrimineringstyngden ved hijabbruk mot tradisjoner innenfor den kristne sfæren. Men å vise at de har noen likhetstrekk. Anerkjenner vi disse­ likehetstrekkene, er muligheten for dialog mellom kristne og muslimer større. Kanskje kan vi også få de unge kvinnene på banen?