Det er vanskelig for BCC å komme ut av rollen som Kristen-Norges sorte får

Brunstad Christian Church (BCC), bedre kjent som Smiths Venner, er et omstridt norsk trossamfunn som har spredt sin helt spesielle variant av kristendommen til over 50 land. Men denne sterke veksten er ikke det som preger omdømmet deres i Norge. Her forbindes BCC med sterk sosial kontroll, pengerot, og en forbløffende evne til å bygge konferansesenter.

BCC har aldri vært en del av det gode selskap i det kristne Norge, og har tradisjonelt heller ikke ønsket å være det. Internt i BCC kritiserte man utenforstående, og markerte avstand. Dette er nå i endring. Ledelsen har signalisert at de ønsker å bli med i Norges Kristne Råd, og har tatt selvkritikk for sin harde linje både mot medlemmer og eks-medlemmer. Livsstilskravene til BCCs medlemmer er blitt mindre strenge. Menigheten har endret sin teologi, slik at den nærmer seg mer mainstream kristendom. Nåden og tilgivelsen har fått en mer fortjent plass i BCCs tidligere svært strenge budskap.

LES OGSÅ: I februar lot Kåre Smith seg intervjue for første gang på 23 år

Fanget i en rolle

Det er en vanskelig reise BCCs ledelse har lagt ut på, og det er vanskelig for storsamfunnet å vite hva som egentlig skjer når et lukket trossamfunn sier de vil åpne seg. Den bråkete gutten i klassen blir behandlet som den bråkete gutten lenge etter at han skjerper seg. Gamle uvaner henger ofte igjen, gamle synder trekkes gjerne fram på nytt. Hvis storsamfunnet bare holder fast i gamle feil og ikke ser de positive endringene som skjer i trossamfunn, så bare bekreftes de interne fiendebildene, og dører stilt på gløtt lukkes igjen. Det betyr ikke at man skal stille seg ukritisk, det er bare en dynamikk man må være bevisst hvis man har et ønske om å bekjempe negativ sosial kontroll i slike bevegelser.

Denne uken sendte NRK en omfattende og svært kritisk dokumentar om BCC. Der snakker 21 år gamle Per Olav Lindberg, medlem av BCC og deltager i bevegelsens internasjonale utvekslingsprogram «A-laget», om sin oppvekst i BCC. Samme dag publiserte Vårt Land et innlegg fra Lindberg der han tok et kraftig oppgjør med ytringskulturen i organisasjonen. Lindberg er stolt av holdningene, verdiene og arbeidsmoralen han har fått i BCC, men mener at det er manglende aksept for kritikk og åpenhet internt.

Det er svært positivt at enkelte medlemmer i BCC nå tør å kritisere ledelsen offentlig, og at Lindberg og andre står fram på TV og praktiserer åpenhet. Det er et framskritt at dette nå er mulig. Det skal bli spennende å se hvordan Lindberg og andre BCC-medlemmer som har kommet med kritikk blir behandlet framover.

Henges ut

NRK hevder at navngitte eksmedlemmer som ble mistenkt for å være i kontakt med Brennpunkt ble identifisert med navn og bilde på BCCs nettsider. I sosiale medier har det kommet sterk hets mot ansatte i Brennpunkt. I trossamfunn med sterk sosial kontroll kan dette utøves både av ledelsen på lokalplanet og innen familier, slekt og i uformelle sosiale sammenhenger. Det er ikke alltid like lett å se hvor «sekten» slutter og slekten begynner. Det hviler et tungt ansvar på dagens ledelse i BCC om å medvirke til at kritikk møtes med reell vilje til å lytte, og ikke med straff og utfrysing.

Tidligere i år varslet BCCs «grand old man» Kåre J. Smith i et intervju i Vårt Land en oppmyking av bevegelsens harde kustus. Det var Smiths første intervju på 23 år, og ifølge ham selv det siste han noensinne vil gi. Det sier mye om de eldre BCC-ledernes holdning til åpenhet. Intervjuet vakte håp hos de som ønsket et mer åpent BCC, men til NRK Brennpunkt sier medlemmer at de etter intervjuet har opplevd at Smith har strammet skruen til. Mange er redde for å snakke åpent.

I februar intervjuet Vårt Land BCCs åndelige leder, Kåre J. Smith. Da var det 23 år siden sist han hadde latt seg intervjue av mediene. (Foto: Alf Gjøsund)

Pengeproblemet

NRKs dokumentar tar også opp en del forhold knyttet til sentrale BCC-eres voksende formue, og de store pengestrømmene internt, der mange medlemmer gir mye. Flere medier har fremmet påstander om kritikkverdige transaksjoner. Økokrim valgte etter en flere år lang etterforskning å henlegge det mest omtalte sakskomplekset, en rekke transaksjoner knyttet til en tysk lampefabrikk. Saken ble henlagt med koden «intet straffbart forhold bevist», en tilnærmet frifinnelse. Men selv om en transaksjon er lovlig er det ingen garanti for at den er etisk riktig. BCC avviser alle anklager, og skylder på en skjult påvirkningsaksjon som skal ha blitt gjennomført av agenter som tidligere har jobbet for Mossad.

BCC har et troverdighetsproblem. Tallrike pengeforflytninger mellom trossamfunn og private selskaper, og mystiske internbanker på Kypros, er ikke den beste måten å drive et trossamfunn på dersom målet er å skape tillit. BCCs styreleder Berit Hustad Nilsen kan legge fram så tunge dokumentmapper hun vil, men det er vanskelig å forene omfattende pengetransaksjoner og store formuer – og det å være øverste åndelige leder i et kirkesamfunn. Påstandene om økonomisk samrøre vil henge som en møllestein rundt BCC sin hals inntil det innføres et tydeligere skille mellom trossamfunnet og ledernes privatøkonomi. Man kan dra opp så mye rent mel i posen man bare vil, det hjelper ikke så lenge man ikke blir trodd.

Handlinger trengs

Det er vanskelig å se hva vi egentlig er vitne til i BCC. Bevegelsen har observatørstatus i Norges Kristne Råd, og håper å bli tatt opp som fullt medlem neste år. Ser vi et lukket trossamfunn på vei ut i lyset? Er vi bare vitne til at gammel kultur brytes mot ny kultur? Eller er BCC, slik noen kritiske røster hevder, akkurat det samme som før, men i en ny og tilsynelatende mer moderne innpakning?

Det kan bare Brunstad Christian Church selv svare på. Gjennom konkrete handlinger, ikke ord.

---

Fakta:

---