Meninger

Det er ulikhetene som er tabu

Vaskedebatt er klassedebatt i verdens rikeste land.

Bilde 1 av 2
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Forrige uke arrangerte Grønland kirke i Oslo et møte med tema «tabu». Vi var enige om at det fremdeles er mange tabuer i vårt samfunn, selv om grensene mellom det som kalles tabu, det som er en skamfølelse, og det som faktisk er reell kritikk, har det med å flyte sammen. Hva som er tabu kan variere veldig i ulike miljøer. Noen steder kan det være helt tabu og stå frem som homofil, mens i andre miljøer vil det nærmest være tabu å ikke være åpen om noe så naturlig. Listen med eksempler er lang.

LES OGSÅ: – Deleøkonomi høres hyggelig ut, men dekker over realiteten

Nyliberal ideologi

I et samfunn finnes større strømninger, eller ideologier, som det kan være enda mer tabubelagt å kritisere. Vi har alle til felles at vi lever i et markedsstyrt samfunn. Vi lever med politikere som ikke kaller seg ideologer, men som samtidig driver med tung nyliberal ideologi når de vil privatisere jernbanen, for eksempel. Vi aksepterer et boligmarked, arbeidsmarked og målstyringer, både på jobb og i skole. Vi aksepterer at noen er svært rike og andre langt ifra.

Å kritisere de rikeste blir møtt med beskyldninger om misunnelse eller jantelov. Å påstå at noen er fattige i Norge blir ofte møtt med at det er tøv. Men hvem tjener på at vi vanlige folk ikke tør, vil, kan, eller føler det berettiget, å peke på slike forskjeller? At alternativer latterliggjøres?

LES OGSÅ:  – Skaff deg ku, hvis du vil kritisere de som har vaskehjelp

Tabuet lå et annet sted

Når vi retter sinnet, aggresjonen og skammen innover, slik markedsliberalismens individualiseringsprosjekt driver oss til, blir vi blinde for klasser, ulikhet og urettferdighet i samfunnet vårt. Vi ser ikke at noen er svært fattige. Vi ser ikke at noen er ubehagelig rike.

I den såkalte vaskehjelpdebatten var det flere som sa: Det er nærmest tabu å ha vaskehjelp. Men tabuet lå ikke der, det lå et annet sted. Det lå i å påpeke at Norge fremdeles er et klassesamfunn, at det finnes former for feminisme som er blinde for dette, og at det kanskje går grenser for hva vil bør betale oss vekk fra når det gjelder ulønnet omsorgsarbeid.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger