Det er på tide å snakke rolig sammen
Kirkevalgkampen har vært preget av harde ord. Dersom meningsmotstandere skal klare å jobbe sammen i Kirkemøtet, må språkbruken legges om.
Når det nye Kirkemøtet trer sammen i april 2016, er det først og fremst for å gi gass i prosessen med å skru sammen Den norske kirke på nytt, skriver Trygve W. Jordheim. Bildet er fra vårens møte i Trondheim.
Erlend Berge
Onsdag ble det klart: De som vil ha vigselsliturgi for likekjønnede i kirken, vinner fram. I 2017 eller 2018 blir det endelige vedtaket gjort.
Valgkampen ble preget av én ivrig part og én mindre synlig part. Førstnevnte, altså Åpen folkekirke, har beskyldt meningsmotstanderne for å stenge kirkedøra for homofile og andre som ikke oppfyller visse «krav». Miljøet rundt Levende folkekirke har på sin side gått langt i å stemple motparten som ubibelsk.
I politikken kan man kalle hverandre tulleparti eller uansvarlig og hjerterå den ene dagen, for så å legge fram felles veisatsing i milliardklassen dagen etter. Slik er spillet på Stortinget. Det fungerer ikke på den måten i kirken. Det som sies der, stikker dypere enn at man bare kan børste støvet av og gå videre.
Bestill abonnement her
KJØP
