Det er egentlig ganske enkelt

Det startet på 90-tallet. Avisene hadde sin gullalder på papir, og TV-monopolet var opphevet. Noen pengesmarte hoder i pressen skjønte at her var det et marked, og vipps så var begrepet medietrening etablert.

Det førte til oppvask i journalistbransjen: Å hjelpe kildene med å lure seg unna de vanskelige spørsmålene, ble oppfattet som overløperi. Den debatten er forlengst over, og i dag skiller vi klart mellom journalist og kommunikasjonsrådgiver.

LES OGSÅ: Biskopen forberedt på mer bråk rundt to homofilisyn

Ja eller nei

Ikke dermed sagt at vi i pressen ikke kan formidle hvordan vi ønsker at kommunikasjonen med kildene skal foregå. For det første: Ta telefonen når det ringer. Hvis ikke du kan ta telefonen, svar på den tekstmeldingen som kommer ett minutt senere. Fortell når du er tilgjengelig. Gjør en avtale og hold den.

Når intervjuet er i gang, ikke gjør som halvparten av alle som deltar i Dagsnytt Atten, de som besvarer programlederens innledende ja-/nei-spørsmål med 14 setninger som ikke gjør oss noe klokere på saken. Det irriterer både journalisten og – når det er direktesendt radio eller TV – publikum.

For eksempel: Hvis spørsmålet er om du som biskop vil medvirke til vigsel av likekjønnede, si ja eller nei. Det er først og fremst det journalisten lurer på, ikke om du synes dette er en vanskelig sak som har fulgt kirken gjennom mange år og at det derfor er viktig med respekt for ulike syn, slik at alle kan leve sammen i uenighet med fokus på det som samler.

SE VIDEO: Den norske kirke på 100 minutter

Sitatsjekk

Og til slutt – og nå er jeg tilbake i tekstbransjen: I de aller fleste tilfeller går det an å stole på at journalisten får med seg hva du sier. Vær varsom-plakaten har et punkt om sitatsjekk, men de senere årene har det oppstått en helt ny forventning blant kildene om hva dette er.

Stadig får vi i retur totalt omarbeidede manus, gjerne med en betydelig lengdeøkning, takket være nye, innskutte forbehold og generelt tåkeprat. Det eneste en kilde oppnår med den slags, er å havne på lista over vanskelige intervjuobjekter som vi helst unngår neste gang. Når intervjuet er gjennomført, er toget gått og løpet kjørt. Gå videre med arbeidsdagen og håp på det beste.

LES OGSÅ: Slik tar menigheter grep om egne medier

Følg oss på Facebook og Twitter!