Den sunne fremtidskirken

Vårt Lands lesere kan ikke ha unngått å merke at det er kirkevalg søndag og mandag. Avisen har vært full av hete ­replikkvekslinger om kirke­demokratiet.

Det er mye som skjer parallelt med kirkevalget. Det er blant ­annet gjennomført en stor ­høringsrunde om folkekirkens fremtid. 850 har gitt lyd fra seg.

Noe kan oppsummeres fra avis­overskriftene:

• Det er sviktende tillit til at kirken har gode demokratiske prosesser.

• Det er strid om høy valgdeltakelse er et godt måltall for en velfungerende kirke.

• Andre trossamfunn føler at de tilhører et religiøst B-lag. Saken om medlemsrekrutteringen til Oslo katolske bispedømme kan få store konsekvenser for Den norske kirke (Dnk).

LES OGSÅ: Alt du trenger å vite om kirkevalget

Kritikk

Kirkevalget 2015 er blitt utsatt for kritikk. Første­amanuensis Svein Tuastad, valgforsker ved Universitetet i Stavanger, sier følgende: – Det er noe prinsipielt veldig rart med kirkevalget. På en akse fra fullstendig demokrati til kaos, «­demo-crazy», så er kirkevalget mer crazy enn både kommune- og fylkestingsvalg.

Noen politikere jubler over den økte polariseringen fordi den skaper engasjement og trolig høyere valgdeltakelse. Dyrkingen av de sterke motsetningene vil neppe gagne kirken på lang sikt. Skapes det motløshet hos dem som stiller når kirkestua skal pusses opp og kirkekaffen lages, er det en utvikling som bør bekymre kirkeledere. Valg foregår hvert fjerde år. Kirken skal ha sin virksomhet alle dager mellom valgene.

Politikere bryr seg sjelden om slikt. De styrer etter enkle måltall. Det bør ikke kirken gjøre.

LES OGSÅ: Ber nye velgere forberede seg godt

Frykten for fremmedgjøring blant kjernetroppene skal ikke bagatelliseres. Heller ikke kritikken fra andre trossamfunn om Dnks utpregede særstilling.

Trond Giske sa i en debatt nylig at religionsfrihetsargumentet var en driver for å oppheve statskirken. Det er ikke sikkert at den valgte mellomløsningen for folkekirken oppleves som så mye bedre enn den gamle ordningen.

I hardt vær

Oslo katolske ­bispedømme er blant dem som har løftet problemet etter at de kom i hardt vær med påstander om medlemsjuks. Bispedømmet har hyret inn skarpskodde advokater som slår kraftig tilbake i anken til departementet: Hvorfor skal det stilles så sterke krav til andre trossamfunn når Dnk har et medlemssystem som er enda løsere i fisken?

LES SAKENE OM MEDLEMSROT I DEN KATOLSKE KIRKE HER

Selvsagt er det partsinnlegg, men det er verdt å lytte når nye hoder kommer utenfra og ­beskriver hva de ser. For en ­institusjon som i mange hundre år har hatt en favørposisjon, er det ytterst krevende å gå åpent inn debatten. Lysten trigges normalt ikke når Dnk er tilnærmet fullfinansiert av det offentlige. Det er ingen konkurs som truer. Det er lett å forstå at medarbeiderne vil ha trygghet for lønn og arbeidsvilkår.

Forsvar

Den gode systemkritikken kommer sjelden innenfra. Den vanlige organisasjonsmessige reaksjonen er forsvar. De som har designet strukturen, blir som regel de mest innbitte systemforsvarere.

En av dem er prost Trond Bakkevig. Han har i en mannsalder vært sentral kirkepolitisk råd­giver og samtalepartner, ikke bare for Arbeiderpartiet, men også for andre politiske partier. Han må betegnes som en hovedarkitekt bak den kirkestrukturen som er i ferd med å bli bygd opp. Hans debattinnlegg i Vårt Land bør ­leses i lys av det.

LES TROND BAKKEVIGS INNLEGG: «Hva vil Simonnes diskutere?»

Kirkevalget 2015 er snart avsluttet. Det er en selvfølge at alle som har stemmerett, kan bruke stemmeseddelen. Når valget er ferdig, må Dnk samle seg om den endringsprosessen som er i gang.

Det kan bli nødvendig å være enda mer reformvillig. Jeg ville ikke ha våget å sitte stille i ­båten og vente på politikerne. Kirken må selv ta debatten om hva som konstituerer en kirke. Det må være en helhetlig debatt ut fra erkjennelsen av at alt henger sammen med alt.

Hva som er en realistisk medlemsprosent for et trossamfunn, er en viktig del av denne diskusjonen. I dag er medlemsandelen svært høy, men oppslutningen om kirkelige handlinger forteller noe annet. Det er underlig at Dnk tviholder på en prosentregning der nevneren er kunstig høy, og som gjør at Dnk kommer dårlig når kirkestatistikkene offentliggjøres

Jeg har grunnet på hvordan det kan være mulig å få i gang en konstitusjonell debatt uten at piggene så raskt kommer ut. Skyldes frykten at det ikke ­beskrives godt nok hvordan fremtidskirken bør være?

To dager før kirkevalget tar jeg sjansen på å formulere noen enkle setninger om hvordan Den norske kirke kunne ha presentert seg selv om ti år.

Åndelige behov

Dnk har ambisjon om å være en kirke som er sterkt og tydelige til stede i folks liv, i sorg og glede. Gjennom kirkelige handlinger som gudstjenester, dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser skal kirken møte befolkningens åndelige behov.

LES OGSÅ: De konservative har tapt kirkevalget

Siden skolen ikke lenger driver aktiv forkynnelse, er det for Dnk viktig å tilby barn og unge god trosopplæring. Gjennom menighetene i Dnk skal det gis et variert tilbud rettet mot alle aldersgrupper. Det er viktig for Dnk å ivareta oppgaven som en åpen kulturbærer.

Uavhengighet

Dnk er en folkekirke, men opererer uavhengig av politisk makt. Alle trossamfunn skal behandles likt. Vi erkjenner at mange hundre år med statskirke har skapt strukturer som må oppleves ubehagelig for andre kirkesamfunn.

Økonomi

Som alle andre tros- og livssynssamfunn mottar Dnk støtte fra staten. Hvert enkelt trossamfunn mottar støtte på basis av antall medlemmer. Det er etablert klare kriterier for hva som regnes som et medlem.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Offentlig støtte er ikke høy nok til at det kan finansiere et høyt aktivitetsnivå i Dnk. Driften ­finansieres gjennom tre hovedkilder: Støtte fra det offentlig pr. medlem, gaver og donasjoner og en medlemsavgift.

Medlemskap

De som døpes blir medlemmer i Dnk. Medlemskapet er gratis til man fyller 18 år. Etter det bekreftes medlemskapet gjennom en årlig kontingent. Denne settes lavt for medlemmer under 25 år. Stemmerett ved valg har alle som har bekreftet medlemskap.

[ LES FLERE SAKER OM KIRKEVALGET HER ]