Kultur

Den store verdidebatten

Da den danske kulturministeren ba folk sende inn forslag over de viktigste verdiene i landet, kom det inn over 2.000 innspill. I desember får danskene sin egen kulturkanon.

Pølsevogner, sykler og folkehøyskolene røyk ut i de innledende rundene. Heller ikke bajer, Lego, kongehuset eller køkultur har kommet med blant topp 20 når danskene nå setter opp lista over de viktigste verdiene i det danske samfunnet.

Det er den danske kulturministeren, Venstres Bertel Haarder, som står bak den såkalte Danmarkskanonen. Han kaller det et dannelsesprosjekt. Kanonen, ei liste over de viktigste og mest betydningsfulle verdiene i Danmark, skal tydeliggjøre hva danskene ser på som betydningsfullt for kultur og samfunn, hva som har formet dem og hva de vil ha med seg inn i framtida.

Haarder peker på globalisering som en av grunnene til at det er viktig å tydeliggjøre hva som regnes som dansk kultur, men understreker at Danmarkskanonen ikke er noe danskene skal slå innvandrere i hodet med.

– Jeg er stor tilhenger av at vi har en samtale om hvilke kjerneverdier vi har til felles, sier kulturministeren til Information.

Ned til tjue

Danskene har blitt bedt om å komme med sine forslag. Denne uka ble de 2.274 innsendte verdiene konsentrert ned til ei liste på tjue. Den skal igjen halveres, og danskene kan stemme på sin favoritt på nettet.

Den kristne kulturarven og det danske språket står på lista. Det gjør også universelle verdier som medmenneskelighet, rom til forskjellighet, tillit og frihet. Den korte avstanden til makta, velferdsstaten og likestilling mellom kjønnene, er også blant topp 20.

I tillegg finnes verdier som folkeopplysning, likhet for loven, andelstanken, det deltakende folkestyre, foreningsliv og frivillighet, folkelige bevegelser, frisinn, håndverk, landskap og kultur og Danmark i verden. Det mest særegne danske ordet på lista er hygge, et ord som britene for øvrig er i ferd med å adoptere.

LES OGSÅ: Nok en gang har en dopingsak kapret førsteplassen i den offentlige debatten. Ingen skal si at verdispørsmål ikke fenger.

Felles oppfatninger

Danskene er ikke alene om å snakke om sine særegne verdier. Integreringsminister Sylvi Listhaug er en av dem som ofte argumenterer for at innvandrere må lære norske verdier. Spørsmålet er om vi har en felles oppfatning av hva de norske verdiene egentlig består av.

Er det dugnad, søndagstur og barnetog? Bunad, brunost og brødskiver? Å spise svin, drikke alkohol og vise ansiktet?

I Norge har vi tatt den brede verdidebatten en gang tidligere. I 1998 lanserte daværende statsminister Kjell Magne Bondevik Verdikommisjonen, som skulle «bidra til en bred verdimessig og samfunnsetisk mobilisering for å styrke positive fellesskapsverdier». Kommisjonen fikk bred omtale og mye kritikk, og resultatet ble blant annet en sluttrapport i tre bind. Danmarkskanonen kan i det minste sies å være litt mer håndterlig.

Å diskutere hvilke verdier som vi har til felles, kan uansett være en bevisstgjørende øvelse.

LES OGSÅ: Danskenes dronning verner om kirkegang og danskenes tro

Allmenne verdier

Samtidig minner kritikerne om at danskene ikke er alene i verden. «La oss for Guds skyld la være å forfalle til den pinlige provinsialisme at vi framhever universelle verdier som likestilling, demokrati og menneskerettigheter som spesielt danske. Det er de ikke,» skriver forfatter Anne Lise Marstrand-Jørgensen i Berlingske Tidende.

Vi nordmenn kan kanskje ikke anklages for å være særlig frisinnede, men de fleste andre verdiene som er foreslått til den danske kulturkanonen, kunne like gjerne stått på ei norsk liste. At verdiene er såpass allmenne, kan være både en styrke og en svakhet. Faren er at Danmarkskanonen blir en luftig bedriftsvisjon, store ord som passer fint i festtaler, men som ikke har noen praktisk funksjon.

LES OGSÅ: Kaffekosens hemmelighet

Hjertet banker ikke

Et annet spørsmål er om slike kåringer får noe å si for noen andre enn politikere og samfunnsdebattanter. Jeppe Trolle Linnet, som er antropolog ved Syddansk Universitet, mener ordet hygge må være med på den endelige lista dersom kåringa skal være noe vanlige dansker kan kjenne seg igjen i.

– Det er mange andre viktige verdier på lista, for eksempel tillit, medmenneskelighet og likhet for loven. Men det er begreper som er helt uten glimt i øyet. Hjertet banker ikke når du hører om dem og du bruker det ikke i ditt eget språk. Derimot er hygge noe danskene opplever som unikt dansk og noe de gjerne snakker om, sier han til Kristeligt Dagblad.

Det viser at debatten er vel så viktig som selve lista. For det er få som vil være uenige i at tillit, likestilling og medmenneskelighet er viktige verdier i samfunnet. Det vanskelige spørsmålet er hvilken betydning det skal få i praksis.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur