Nyheter

Den farlige makten

Det kan være like skadelig når folk med makt ikke bruker den som når de misbruker den.

Makt er et skummelt begrep. De fleste vil føle seg litt utilpass ved å bli tillagt makt. Særlig er det tilfellet i kristne sammenhenger. Vi skal ikke søke vårt eget, vi skal være ydmyke og sette oss selv nederst. Da skurrer det å si at man har makt.

Men i alle sosiale sammenhenger er det noen som har mer innflytelse enn andre. Det er når man later som det ikke er slik at makt kan bli skadelig.

Makt er ikke galt

Vårt Land har forsøkt å kartlegge makten i livssyns-Norge. Vi later ikke som vi har den endelige fasiten. Men vi tror det er viktig å snakke åpent om makt nettopp i forbindelse med tro.

Poenget er ikke å avsløre hvem som har makt fordi det er noe galt i å ha makt. Hensikten er heller ikke å løfte noen opp og hylle dem for deres makt. Men bevissthet om hvem som har makt, brukes til å ansvarliggjøre­ dem når det gjelder hvordan de bruker makten. Den som har innflytelse over andre på et så viktig område som tro og livssyn, har plikt til å tenke over hvordan man bruker innflytelsen, og hva det gjør med de som lar seg påvirke.

Maktmisbruk

Like etter at vi satte arbeidet med maktkartet i gang, eksploderte debatten om maktmisbruk i menigheter og kristne organisasjoner. Vårt Land har hatt lignende saker tidligere, men etter at VG kjørte sin serie «Frelst», var det mange som sto fram med historier om hvordan de følte seg overkjørt av maktpersoner.

Det er lett å forestille seg at det dreier seg om folk med sterke personligheter som overvelder med sine overtalelsesevner.

Men en del av de som omtales som maktpersoner, kan ha vanskelig for å forstå at andre opplever det slik. En leder kan godt kjenne seg liten og betydningsløs i egne øyne. Da kan det være vanskelig å ta inn over seg den påvirkningskraften man har. 
En leder kan godt framstå svært ydmyk og likevel utøve stor makt. Når man selv opplever seg som liten eller framstår som det, kan det falle lett å tro at det er Gud som virker gjennom et svakt redskap når man får folk med på det man ønsker.

LES OGSÅ: Hvor er politikerne som tar religionspolitikken på alvor?

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kritikk

Det å tale på Guds vegne gir stor makt. Derfor er det viktig at alle som forkynner – eller for den del profeterer ­eller leder forsamlinger i bønn – er forberedt på at det er normalt å måtte stå til regnskap og møte kritiske spørsmål. Det er bare mulig dersom man er åpen for å erkjenne at det også dreier seg om makt og innflytelse når Guds ord og vilje utlegges.

Men det er ikke bare bruk av makt som kan gjøre skade. Ofte gjør makten mer skade når den ikke blir brukt. Mange sår og konflikter oppstår fordi de som har makt til å rydde opp og sette­ folk på plass, vegrer seg for å gjøre­ det. Det er ubehagelig å ta tak i slike ting. Da kan de som har muligheten vegre seg for å gripe inn.

Det er særlig tilfellet dersom man ikke har en formell maktposisjon. Likevel kan man ha en mulighet for innflytelse som det hadde vært riktig å bruke.

Posisjonen

I Vårt Lands oversikt har vi skjelnet mellom makt som følger av posisjon og makt som er knyttet til personlige egenskaper. Det er selvsagt en sammenheng her. Selv om det heter at «den Gud gir embete, gir han også forstand», så får man jo gjerne en posisjon fordi man har vist seg å ha egenskaper til å fylle den.

Det er lettere å stille folk til ­ansvar når de har makt i kraft av posisjonen. Likevel er det ikke uvanlig at folk helst vil slippe å bruke makten som følger med posisjonen, særlig når vanskelige saker dukker opp.

Men dersom de som har den formelle makten ikke bruker den, blir det andre som tar makten. Da kan det bli mye fordekt trekking i tråder og konspirasjoner i krokene. Mange tilsynelatende uforståelige konflikter i kirke og forsamlinger er oppstått nettopp på denne måten.

LES OGSÅ: Når samfunnet påvirker troen

Eneveldig

Når det er mange instanser som har makt og det ikke er gått opp klare grenser for hvem som har det endelige ansvaret, kan maktutøvelsen bli uklar.

Det blir vanskelig å stille noen til ansvar for det som skjer, og det er vanskelig å få skåret gjennom konflikter.

Derfor har noen gått til den motsatte ytterlighet. Den eneveldige pastoren ble idealet og menighetsdemokrati ble latterliggjort. Mange mennesker og menigheter fikk lide for det, og nå er det en tankegang som stort sett er forlatt. Men da er det viktig å sørge for at man vet hvor makten er plassert i det nye systemet.

LES OGSÅ: 46 av 100 på maktlisten har sin utdanning fra Menighetsfakultetet

Jesus

Jesus sa at den største skal være alles tjener. Men det kan ikke bety at ingen skal ha makt over andre. Det er det nemlig alltid noen som har. Poenget er hvordan makten brukes - eller ikke brukes. Da må vi vite hvor den finnes.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter