De fleste av oss hadde ikke tenkt over det tidligere. At benken du sitter på når du venter på toget, har armlener fordi det ikke skal være mulig å sove på den. At en butikk har plassert tunge blomsterpotter utenfor inngangspartiet så ingen skal kunne legge seg der. At et hotell har pigger i vinduskarmen så det er umulig å sette seg.
Nasjonal debatt
Da journalist Christian Nicolai Bjørke skrev saken «Dette er ikke en seng» i mai, hadde de færreste hørt begrepet fiendtlig arkitektur. Men i løpet av sommeren ble spørsmålet om arkitekturen skal hindre uønskede å oppholde seg i det offentlige rom, en nasjonal debatt.
Det begynte da Oslo S ville sette opp armlener på benkene inne på stasjonen. I tillegg ville eieren Rom eiendom la restaurantene kontrollere de fleste sitteplassene. Med andre ord: Skal du kunne sette deg ned, må du ha råd til å kjøpe noe.
Så oppdaget en våken tvitrer at Hotell Norge i Bergen hadde pigger i vinduskarmen utenfor.
Fjernet piggene
SV-leder Audun Lysbakken poserte i busskur, mens Heidi Nordby Lunde fra Høyre kalte debatten moralsk hysteri.
Hotell Norge bestemte seg for å fjerne piggene. Bjørvika Utvikling gjorde det samme med armlenene som var montert på benker i Bjørvika. Fiendtlig arkitektur ble noe folk snakket om, og ikke minst la merke til i det offentlige rom.
LES OGSÅ: Slår tilbake mot fiendtlig arkitektur
Skjulte beskjeder
– Arkitekturen handler ikke om å løse sosiale problemer, men å skjule dem, sa svenske Fredrik Edin, kulturredaktør i den svenske, radikale ukeavisa Arbetaren til Vårt Land i mai.
Kjennetegnet ved fiendtlig arkitektur er at de eneste som oppfatter den skjulte beskjeden, er de som er uønsket.
Engasjementet kan ses i lys av tiggerdebatten. Begge handler om hvilken plass de svakeste i samfunnet har i det offentlige rom. At noen sender skjulte signaler til de som allerede befinner seg nederst på rangstigen, er vanskelig å akseptere.
– Det er ikke vår oppgave å ta vare på de svake i Oslo, påpekte Knut Øivind Ruud Johansen i Rom eiendom.
Han har rett, men samtidig tar han feil. Å ta vare på de svakeste, er vår felles oppgave.