Klima

De fattiges penger

Regjeringens kutt i langsiktig bistand og overføring av penger til flyktninger i Norge, vil bidra en tøff budsjetthøst.

Da regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett i morges, fremsto det ved første øyekast som et lyseblått budsjett, som KrF og Venstre ville kunne støtte uten store bruduljer. Det er annerledes enn i fjor, da KrF og Venstre umiddelbart reagerte på forslag de opplevde som usosiale.

Årets budsjett framsto onsdag morgen langt mindre provoserende for sentrumspartiene. Men det var før helheten i særlig klima-, flyktning- og bistandspolitikken var brettet ut.

Klimapolitikken er åpenbart et felt som vil skape støy i høstens forhandlinger. Men det er også et felt der regjeringen vil kunne gi flere innrømmelser til Venstre og KrF.

Bistand til Norge

Bistand og flyktinger kan komme til å bli det aller tyngste området å finne sammen for regjeringspartiene og sentrum. Utover dagen i dag ble det klart at sentrum, og særlig KrF, er provosert over at Høyre og Frp har flyttet bistandsmidler fra en rekke ulike potter på budsjettet for å få penger til å bruke på flyktninger som kommer til Norge.

I grove trekk kan regjeringens budsjett på dette feltet beskrives som to hovedtrender: For det første foreslår regjeringen å flytte en milliard fra bistandsbudsjettet til flyktningtiltak. En god bit av disse midlene vil dermed brukes på flyktninger i Norge. Det vil bety at Norges bidrag til fattige i sør vil bli krympet.

LES ALT OM STATSBUDSJETTET HER

Kutt i utviklingshjelp

For det andre foreslår regjeringen å kutte i den langsiktige bistanden som skal styrke sivile samfunn i sør. Pengene blir flyttet over til nødhjelp. Tall fra organisasjonen Redd Barna, viser at den langsiktige bistanden i dette budsjettet er kuttet med 660 millioner kroner.

Både i sentrumspartiene og blant norske bistandsaktører, er det et sterkt ønske å øke nødhjelpsbudsjettet til blant annet flyktninger fra Syria. Men de samme aktørene er svært kritiske til at nødhjelpen kommer på beskostning av langsiktig utvikling. KrFs leder Knut Arild Hareide uttalte til Vårt Land tidligere denne uken at han ikke vil være med på å la de fattigste ta regningen for flyktningstrømmen.

I tillegg er det oppgitthet blant støttepartiene over at regjeringen tar omkamp på flere budsjettposter, der det var enighet i fjor. Et eksempel er fjerning av informasjonsmidler til bistandsorganisasjonene.

Mer krymping

Men det som bekymrer både KrF og Venstre aller mest er at budsjettet som ble lagt fram i dag, er et forvarsel på det som kommer neste uke. Statsminister Erna Solberg har varslet at det vil bli lagt frem en såkalt tilleggsproposisjon, der det vil bli bevilget mer penger på grunn av flyktningstrømmen. I denne sammenhengen forventer flere at regjeringen vil krympe den langsiktige uviklingshjelpen ytterligere. Slik omtalte en sentrumskilde sin bekymring: «Det er hardt nok å skulle forsøke å flytte 660 millioner tilbake til langsiktig bistand. Men hvis kuttet fra regjeringen blir på opp mot en milliard, da fremstår det nesten helt umulig».

LES OGSÅ: Fattige i sør betaler for flyktningstrøm til nord

Kutt i utviklingshjelp

I Børge Brendes tid som utenriksminister har den langsiktige utviklingshjelpen ikke hatt høyest prioritet.

I årets budsjett blir en rekke poster innenfor langsiktig bistand kuttet, flyttet eller uthulet. Dermed er det vanskelig å ha den totale oversikten over hvilke reelle kutt og prioriteringer regjeringen har gjort.

Et lite eksempel er potten for likestillingsbistand. Den blir opprettholdt på samme nivå som i fjor, med over 300 millioner. Samtidig blir 100 millioner av disse i realiteten overført til utdanningsbudsjettet, ved å bruke dem til skolegang for jenter. Samtidig blir andre deler av støtten til sivilt samfunn kuttet. Dermed kan noe av satsningen på jenters utdanning miste sin kraft.

Tilleggsproposisjonen om flyktninger kommer til Stortinget neste uke. Da vil vi få vite hvor stor avstanden er mellom regjeringen og de to støttepartiene. Men allerede nå er avstanden stor. Det kan gi en svært krevende høst også i år.

Om det blir for hard strid, kan det få konsekvenser for lysten til framtidig samarbeid. Både fra KrF og Venstres side, men også for Frps del.

LES OGSÅ: Kirken vil ha mer penger til både bistand og flyktninger

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima