Kultur

Da mor og jeg heiv ut jula

Jeg vet ikke hvem sine juletradisjoner vi kastet på dør, men de vi tok tilbake var våre egne, skriver journalist Pétur Níelsson.

Det startet med middagen. På Island spiser vi ryper til jul, men de frosne, inntørkede, plastpakkede skotske stakkarene i den norske frysedisken var aldri noe alternativ til fjærkledd, onkel-skutt fjellrype med tilhørende spytting av hagl. Vi forsøkte å erstatte rypene med all slags viltstek, men det ble ikke riktig. I det hele tatt hang det noe påtatt over julefeiringen da jeg var i tenårene. Alt stresset som måtte til for å få det rolig og koselig, alle plastnissene en måtte omgås for å skape ekte julehygge. Hele desember var underlagt en streben etter en perfekt julekveld. Pynte, handle, planlegge, vaske, pusse, bake, handle mer, pakke inn, fryse, tine og sende. Alt for at jul skulle bli sånn som den skulle være.

LES OGSÅ: Du grønne, glitrende tre - farvel?

Bestemte oss for å ikke prøve

Et år bestemte jeg og mamma oss for ikke å prøve. Vi droppet steken og kjøpte indrefilet av reinsdyr. Jeg jobbet i restaurant og fikk kokketips til all slags ujulete tilbehør. Isen måtte vike for panacotta. Det ballet på seg. Vi pyntet minimalt, sløyfet juletreet og stresset ikke for å starte julen på et bestemt klokkeslett.

Det ble en fantastisk jul! Det var koselig og avslappet. Vi hadde gode samtaler, og beveget oss fra den ene delen av kvelden til den neste akkurat når vi følte for det. Vi hadde ikke stresset i forkant, men hygget oss med å lage en hyggelig kveld, uten julestress eller julepress.

LES OGSÅ: Her er oversikten over hva du må gjøre før jul – om du følger den gamle julekalenderen

Gjorde noen endringer

Året etter gledet jeg meg mer enn noen gang til jul. Vi gjorde som året før, men med noen endringer. Vi byttet ut indrefileten fordi mamma savnet lukten av stek på julaften. Året etter der igjen hadde vi juletre igjen, ikke fordi vi måtte, men fordi vi hadde lyst.

Sakte men sikkert, som julekuler i en glemt eske med pynt, ble juletradisjon etter juletradisjon funnet frem igjen og hengt på vårt tre, men bare når vi har hatt lyst. For en utenforstående hadde våre siste julefeiringer til forveksling lignet på de gamle, men for oss er det en viktig forskjell: hver og en av tradisjonene er nå våre. Vi har valgt dem, fordi vi vil.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur