Verdidebatt

Champagnesosialisten

Enhver journalist burde utsette seg selv for kommentarfeltets vrede en gang i blant.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Forrige uke ble jeg vitne til en episode på bussen der en illsint bussjåfør kastet av noen ungdommer og spyttet etter dem. For alt jeg vet var utkastelsen helt på sin plass, men spytting ligger neppe i arbeidsbeskrivelsen til bussjåfører.

Ivrig som jeg er på sosiale medier, omtalte jeg episoden på Facebook. Det ble, selvfølgelig, fanget opp av en journalist i Nettavisen DittOslo, som lagde en sak basert på mine iakttakelser. Det ble for meg en nyttig erfaring.

Følg oss på Facebook og Twitter!

I kommentarfeltet under saken fikk jeg nemlig passet mitt påskrevet så det virkelig sang. Her var det mange menneskekjennere. Kommentarfeltet konkluderte med at jeg var «en champagne-sosialist, som bor på Grünerløkka og egentlig ikke vet spesielt mye om livet utenfor ring 3» (jeg foretrekker øl, bor i Ås og kommer fra Sørlandet), en løgner, en pappagutt, «en sopp som burde snurpe igjen smella og oppleve det virkelige livet før du uttaler deg», for å ta noen eksempler.

For meg var kommentarfeltet underholdende og ganske harmløst, men hver eneste dag i norsk offentlighet finnes det folk som blir grovt hetset for de mest banale ting.

Da jeg jobbet i Aftenposten, måtte vi stenge kommentarfelt og fjerne en sak fra Facebook. Saken handlet om unge gutter som kjøpte seg skolevesker til flere tusen kroner. Det gjorde at voksne mennesker, under fullt navn, fant det betimelig å komme med grove karakterstikker av guttene, som ikke hadde gjort annet galt enn å stille opp med veskene sine i avisen.

LES OGSÅ:Mange opplever hets

Derfor tenker jeg at det kan være sunt for oss journalister å bli utsatt for et og annet kommentarfelt, sånn at vi selv kan føle på hvor fort det eskalerer.

Kommentarfeltet under saken om min busshistorie ble stengt etter halvannen time og 111 kommentarer. Det ble for mye grums.

Men et snev av sannhet fantes det også der, for jeg kan ikke motsi debattanten som på spørsmål om han kunne dokumentere at jeg jugde, skrev:

«Jeg kan ikke dokumentere det, men han virker merkelig».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt