Bruker flyktningkrisen til å radbrekke norsk bistandstradisjon

Da regjeringen la frem sitt tillegg til statsbudsjettet fredag, hadde de kuttet hardt i en rekke punkter som er viktige for samarbeidspartiene Venstre og KrF. De tøffeste kuttene er tatt innenfor bistand. For til tross for at bistandsbudsjettet ble økt, går en betydelig større andel av midlene til flyktninger i Norge. Dermed kuttes det i overføringer til fattige land.

Mens statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen holdt pressekonferanse i det gamle regjeringskvartalet, sto KrFs leder Knut Arild Hareide på Stortinget og tok forbehold om det i det hele tatt er mulig å komme til enighet. Venstres nestleder Terje Breivik var heller ikke spesielt fornøyd. Han omtaler det blå tilleggsbudsjettet som «på grensen til uansvarlig».

Følg oss på Facebook og Twitter!

Milliardkutt

Ser vi på regjeringens bistandsbudsjett, bruker de nå 6,1 milliarder til bistand i Norge. Dette skal gå til ulike flyktningtiltak. Blant annet kuttes det 1,7 milliarder til sivilt samfunn, arbeid for fred, forsoning, demokrati og kvinners rettigheter. Dette fører også til at Norge gir mindre penger til FN, ved at 620 millioner blir tatt fra ulike FN-organisasjoner som UNDP og UNICEF.

Samtidig har regjeringen funnet plass i budsjettet til 6,8 mrd i skattelettelser i Norge.

LES OGSÅ: Norge gir mest bistand til Norge

Høyrepolitikk

At regjeringen velger å kutte så hardt i bistandspolitikken trenger ikke være tilfeldig. Allerede under de rødgrønnes tid begynte Høyre å planlegge sin nye bistandspolitikk. Høyres bistandspolitiske talsmann Peter Gitmark, tok til orde for en mer konsentrert og spisset satsing fra norsk side. Høyre ønsket blant annet å halvere antall land som får støtte fra Norge. Et annet viktig punkt var å kutte ut mange av de små prosjektene, blant annet til misjonsorganisasjoner.

Utenriksminister Børge Brende (H) har også ønsket å konsentrere bistandsmidlene. Han mener det er feil å skille hardt mellom langsiktig bistand og humanitær hjelp.

[ LES MER OM BISTAND ]

Bruker anledningen

Flere som jobber rundt Brende er ikke i tvil om at han dessuten ønsker å svekke bistandslobbyen, som enkelte mener er for mektig. Selv om også Brende beklager den krevende flyktningsituasjonen, har han på en effektiv måte klart å dempe den viktige betoningen av langsiktig bistandspolitikk.

I synet sitt på norske bistandsorganisasjoner, står Brende i motsetning til Venstre og KrF. Det store spørsmålet nå er hvor mye de to klarer å endre på Brende og regjeringens svekking av organisasjonene.

For KrF og Venstre vil det være avgjørende hvor mye støtte de får fra Ap. Særlig fordi støtte fra Ap kan gi et flertall på Stortinget som vil reversere kutt fra regjeringen. Et slikt flertall kan ligge under forhandlingsprosessen mellom de fire samarbeidspartiene som en uutalt trussel.

LES OGSÅ: – Fattige i sør skal ikke betale for flyktningstrøm

Viktig budsjett

For KrF og Venstre vil resultatet av dette budsjettet være svært viktig. For Venstre er det avgjørende å sørge for en god klimabistand. KrF har tunge aksjer i norsk bistandspolitikk gjennom mange år. Partiet har fostret en rekke sentrale bistandspolitikere, for eksempel Hilde Frafjord Johnson. De har alle vært talsmenn for fattigdomsorientering i bistanden. I denne sammenhengen har støtte til sivilt samfunn vært en hovedpilar. Denne formen for bistand har dessuten fått gode evalueringer gjennom mange år.

Hvis støtte til demokratisering og sivilt samfunn fjernes over natten, med KrFs velsignelse, vil mange internt i partiet sette spørsmålstegn ved partiets deltagelse i det nåværende regjeringsprosjektet.

[ LES MER OM STATSBUDSJETTET 2016 ]