Politikk

Brexit og exit i Frp

Frp kaster seg på nei-bølgen etter Brexit. Alt tyder på at dette vil ramme partiets liberalister igjen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne uken ble det kjent at Frp-leder Siv Jensen snur i sitt syn på norsk EU-medlemskap. Hun stemte ja i 1994, men hevder at hun har endret ståsted over tid. Likevel er det langt fra tilfeldig at hun valgte uken etter Storbritannias EU-avstemning til å flagge sitt nye standpunkt.

Konsekvenser for Norge

Det er nå ingen tvil om at britenes ­såkalte Brexit kan få konsekvenser for vår hjemlige debatt om tilknytningen til EU. Flere EU-land kan gå samme vei som Storbritannia. Dessuten kan handels- og samarbeidsavtalene mellom Eog andre land komme i spill.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Det som er sikkert, er at diskusjoner om innvandring og fri flyt av arbeidskraft, knyttet til EU, dermed vil komme med økende styrke her hjemme.

Derfor var det viktig for Siv Jensen å flagge sitt nei-syn raskt, høyt og tydelig. Hun signaliserer dermed at Frp vil være en garantist for en stram politikk på dette feltet, og stå for mange av de samme holdningene som nei-siden i Storbritannia. Dessuten vil Jensen kanskje vise at hun står på samme side som kreftene­ som jobber for avstemninger i andre europeiske land.

Tone kraftig ned

Men skal dette skje, må Frp tone kraftig ned sitt liberalistiske tankegods. Det vil smerte deler av partiet.

Prosessen er allerede i gang ved Jensens snuoperasjon. Partiets stigende stjerne Sylvi Listhaug var dessuten raskt ute på Facebook. Hennes melding er åpenbart mer myntet på å oppildne grasrota enn å hilse til sin regjeringskollega. Listhaug skrev: «Veldig bra Siv! Er så glad at du også er mot norsk medlemskap i EU! Jeg hadde ikke stemmerett i 1994, men var aktiv EU- motstander og deltok også på den store markeringen mot medlemskap i Oslo det året».

Broket historie. Flere sentrale Frp-ere har også flagget sitt ståsted, slik som Per Sandberg, Ulf Leirstein og Per Willy Amundsen. Det interessante er hva som nå skjer med de yngre liberalistene i Frp. De som gjennom Civita og Minerva kjenner et sterkt fellesskap med liberalister i både Høyre og Venstre. Vil det være plass for dem i fremtiden?

Gjennom Frps brokete historie har partiet stått i spenn mellom en liberalistisk fløy på den ene 
siden og en populistisk og innvandringskritisk fløy på den ­andre.

LES OGSÅ: - Brexit vitner om tillitskrise for elitene

Liberalistene radert ut

I 1994 mente Carl I. Hagen at libera­listene var blitt for mektige. Gjennom ulike vedtak raderte han ut store deler av den voks­ende liberalistfløyen.

Dette skjedde på partiets landsmøte på Bolkesjø, senere omtalt som Dolkesjø, da Hagen nedkjempet den liberalistisk modernisering av partiet.

Det som utløste basketaket­ mellom liberalistene og ­populistene var diskusjonen om EU. Den unge og lovende nest­lederen ­Ellen Wibe ville at Frp skulle si ja til medlemskap. Men Carl I. ­Hagen fryktet at Frp kunne framstå for innvandrings­-
vennlig og ønsket ingen votering over EU-spørsmålet på lands­møtet. Hagen vant kampen.

Det hele endte med at Wibe trakk seg fra partiets ledelse. Etter hvert fikk hun følge av ­andre sentrale liberalister i 
partiet, som Ellen Chr. Christiansen, Tor Mikkel­ Wara og Pål Atle Skjervengen. Dessuten opp­løste ungdomsorganisasjonen seg selv i protest. Dette ble imidlertid overprøvd av moderpartiet, som innsatte Ulf Leirstein som ny ungdomsleder.

Mykere til verks. Mye tyder på at hverken Siv Jensen eller ­andre sentrale nei-folk som Sylvi Listhaug eller Per Sandberg vil gå så hardt til verks som Hagen gjorde i 1994.

Både Listhaug og Jensen har hatt et nært og godt samarbeid med partiets liberalister de siste årene. Gjennom sitt ideologiske arbeid i Civita og Minerva har denne Frp-fløyen vokst seg større­ enn noen ville trodd for få år siden. Mange av partiets unge i regjeringssystemet er dess-
uten liberalister. Derfor vil både Jensen, Listhaug og Sandberg forsøke å beholde dem innen-
for.

LES OGSÅ: Atle Sommerfeldt: - Vi må mobilisere mot et innkrøkt Europa

Stort folkeparti

Likevel er det få i Frp som tror det er plass til et stort, rendyrket liberalistisk parti i Norge. Selv om både Frp, Høyre og Venstre har liberalistfløyer internt, har budskapet neppe en bred og folkelig appell i Norge.

Skal Frp makte å holde posisjonen som et stort folkeparti, vil de trolig heller kjøre frem sin populistiske og innvandringskritiske side. Saker som i hele Europa og USA har vekslende, men stor appell.

Ingenting tyder på at Frp vil la Senterpartiet være EU-motstandernes eneste alternativ. Da 
kan det være en mindre pris å ­betale for Frp å miste sine liberalister.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk