Bok på blå resept

Mange unge sliter med angst, dårlig selv-
tillit eller depresjon. Dagens­ tenåringer, den såkalte «generasjon prestasjon», stresser seg syke i jakt på det perfekte. Ifølge Folkehelseinstituttet har én av fem unge under 18 år en psykisk plage.

Kan det finnes hjelp i litteraturen?

Bok på resept

I Storbritannia gjør de et forsøk. Her skal leger nå kunne skrive ut resept på bøker til unge pasienter med psykiske problemer, skriver The Guardian. En veldedig organisasjon og det britiske bibliotekarforbundet står bak kampanjen «Reading well», som har ungdom i alderen 13 til 18 som målgruppe.

Unge mennesker og medisinske eksperter har sammen utarbeidet­ ei liste over anbefalte­ bøker som tar for seg alt fra depresjon­, spiseforstyrrelser, angst og selvskading til mobbing og eksamenspress. Lista inneholder en blanding av selvhjelpsbøker, memoarer og fiksjon.

Sammen med mer klassisk selvhjelpslitteratur, inneholder lista romaner som Den merkelige hendelsen med hunden den natten av Mark Haddon, som handler om en gutt med aspergers syndrom, og The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky, som blant annet omhandler­ angst.

Målet er at leger, rådgivere og helsesøstre skal kunne bruke lista­ for å gi veiledning til unge. I tillegg vil bøkene være tilgjengelige i offentlige bibliotek.

LES OGSÅ: Hvorfor lærer vi ikke å holde psyken oppe?

Møter det perfekte

En undersøkelse fra 2014 viste at unge i alderen 16 til 22 år bruker i snitt fire timer hver dag på sosiale medier­. Samtidig viser Norsk medie barometer at aldersgruppa 16 til 24 år bruker i snitt 16 minutter hver dag på å lese bøker.

Selv om det har blitt mer åpenhet rundt psykiske problemer i sosiale medier, ser vi stort sett glansbildene. Facebook og Instagram­ er et sted der du fort får bekreftet mistanken om at alle andre er bedre enn deg.

Her kan litteraturen tilby noe helt annet.

LES OGSÅ: – Å tilby psykiatri som utvei kan være en sykeliggjøring av våre knuste ­forventninger, sier Helga Flatland

Ærlig og vondt

Det er naivt å tro at psykiske problemer blir borte bare du gir noen ei bok. Det er heller ikke sikkert at selvhjelpslitteratur er veien å gå for unge mennesker som sliter med en eller annen form for psykisk lidelse.

Men prøv å lese Karl Ove Knausgårds beskrivelse av egen skam i Min kamp, Kjersti Annesdatter Skomsvolds fortelling om et liv med ME i Monstermenneske eller om sorgen som rammer et helt lokalsamfunn i Helga Flatlands Bli hvis du kan-trilogi. I litteraturen møter du det ærlige og det vonde på en helt annen måte enn såkalt åpenhjertige innrømmelser i sosiale medier.

Bøker er en billett inn i en annens­ hode. Når du leser, blir du kjent med hvordan andre tenker og handler. Det kan også gjøre det lettere å forstå seg selv, og det blir lettere å se at du ikke er alene om å ha det vanskelig.

Og hvis du ikke finner deg selv i litteraturen, finner du kanskje noen andre. For bøker kan også være et fristed – helt uten karakterpress, krav til utseende eller popularitet.

LES OGSÅ: De sterkeste historiene fra folk på min alder handler om angst, press og stress.

Angst for viderekomne

Både blogging og litteratur handler om angst, sa Erlend Loe i sin festtale­ på Cappelen Damms Pop-Up Litteraturfestival for noen uker siden­. Han mener unge mennesker bør bytte blogglesninga med bøker, fordi du i litteraturen ikke har lov til å si ting rett ut, og derfor blir nødt til å være raffinert.

– Jeg vil heller lese ordene til noen som fylte lommene sine med stein og vandret ut i elva, enn ordene til noen som koketterer med at livet er småtungt, men egentlig er ute etter å få flest mulige unike brukere til å klikke innom, sa Loe.

Han mener at å lese skjønnlitteratur kan bringe oss i kontakt med det store, farlige og vakre vi vil ha problemer med å takle hvis det dukker opp i våre egne liv. Og det helt uten å måtte gjøre de smertelige erfaringene selv.

LES OGSÅ: Sykt perfekt tegner et urovekkende og brutalt ærlig bilde av unge jenter i dag

Forebygging

Forhåpentligvis trenger ikke unge mennesker resept for å hente fram ei bok fra hylla. For litteraturen virker nok best som forebygging mot psykiske lidelser i stedet for medisin.

Kanskje bør vi bli flinkere til å dele gode leseopplevelser med hverandre. For ei bok som har vært viktig for deg, kan også komme til å bety noe for andre. Du trenger heldigvis ikke å være lege å anbefale ei bok til noen du kjenner.