Nyheter

Blokkene tok sentrum

ANALYSE: Om KrF gjør alvor av å ta et klart valg om regjering, er det over og ut for et sentrumsalternativ i midten. Todelingen blir vinneren.

Under landskonferansen forrige helg varslet Knut Arild Hareide at KrF ved neste korsvei ville gjøre et tydelig valg om regjering. Ikke et ullent kompromiss som dobbeltkommuniserer til høyre og venstre side.

Klargjøringen kan bli et oppbrudd – og et tradisjonsbrudd. Den kan oppleves historisk. For velger KrF side og vil inngå i et av dagens regjeringsalternativer, er sentrum i norsk politikk parkert. Kanskje for godt.

Da har de siste agentene for et organisert samarbeid i midten mellom blokkene kastet inn håndkleet. Men med et Sp innenfor et rødgrønt fellesskap og Venstre i regjering med de blåblå, oppleves sentrumsposisjonen i praksis som forvitret.

Et gjenværende 4-prosents KrF i en uavhengig rolle fremstår utad som særdeles fislete i kontrast til sentrumssamlingen bak Kjell Magne Bondeviks første regjering.

LES OGSÅ: Ber blågrønne la skatt betale KrFs fest

Strategistyrt

Fortsatt finnes mange forbehold om KrFs ferd. Dessuten er det offisielt heller ingen regjeringsdebatt i partiet og vedtak som står for døren.

Derimot leder partitoppene an i en strategiprosess, der poenget er å finne den overordnede rammen for hva som skal være KrFs politiske oppdrag. Og hvilke saker partiet skal kjennes på – og kjempe for. Først når KrF har funnet seg selv, kan andre spørsmål landes: Hva slags regjeringsallianser gir best gjennomslag?

Spagat-fare

I den debatten vil dagens posisjon – et uavhengig KrF i opposisjon – også være et alternativ. I enkeltsaker gir dette KrF solid uttelling i Stortinget: Budsjettseiere sammen med regjeringen – og gevinster der de rødgrønne sammen med KrF tvinger regjeringen i kne.

Men som alternativ foran valg, tviler stadig flere sentrale partifolk på at denne linjen duger. Marerittet er om KrF igjen stemples som et «spagat-alternativ», der omtalen handler om hvem KrF egentlig vil støtte. For KrF er det dessuten er det ingen andre å lene seg på. Mellom gamle sentrumsvenner er det blitt mer fiendskap enn enhet.

LES OGSÅ: Analyse: KrF skal finne seg selv i full fart

Iskaldt

Spesielt mellom Sp og Venstre er det iskaldt. Sps tradisjonskamp og liberale Venstres økende iver etter modernisering ender i sammenstøt. Venstres leder mener dessuten at Sp «sitter på Aps fang».

Mellom Venstre og KrF øker også avstanden, ikke minst i ikke-materiell verdipolitikk. På KrFs verdikonservative grasrot anses nettopp Venstre som selveste fienden om dagen: Et parti som fører an i kamp for det sekulære og vil liberalisere bioteknologi og alkoholpolitikk.

Solo-Sp

Mellom Sp og KrF er det dessuten ingen særlig tilnærming. I et intervju med Vårt Land kort etter valget, varslet Sps leder det stikk motsatte av sentrumsbyggverk.

Trygve Slagsvold Vedum var helt avvisende til å bygge opp igjen en sentrumsblokk. For Sp skulle heller «gjennomslaget», «sakene» og kamp mot «sentralisering» være det viktigste. Venstre og KrF fikk «velge selv hva de ville være med på».

Spesielt på 80- og 90-tallet var identitetsfellesskapet noe annet. Mange i Sp, Venstre og KrF hadde en felles bevissthet om at de utgjorde et motkulturelt fellesskap – mot blokkene. Man irriterte seg over at de to store – Ap og Høyre – skulle få definere dagsorden og statsministerkandidatene.

LES OGSÅ: Oppgjør i sentrum om Venstres fortelling

Todelt vinner

Sentralt i KrF håper enkelte at Sp vil riste seg løs fra et svekket Ap og stå sammen med KrF. Men etter valget har nå blokkene slukt sentrum. Sp og Venstre har valgt sine veier inn i todelingen. Og til slutt har også KrF åpnet for å finne sin.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter