Religion

Blir Jesus borte i tåka?

Det skrives mye om kirken. Om Gud. Og om religion. Men jeg har en følelse av at Jesus er blitt borte.

Vi må snakke mer om Jesus. Det sa biskop Per Arne Dahl i Min Tro-intervjuet her i Vårt Land på lørdag.

Dermed ble Jesus nevnt. Det er ingen selvfølge. Selv ikke i den spalten.

Det virker som det er lettere å snakke om Gud. For personen Jesus var en opprører mot presteskapet. Så radikal at han er vanskelig å forholde seg til:

• Gå bort og selg alt du eier og gi det til de fattige.

• Elsk dine fiender.

• Om noen slår deg på ditt høyre kinn, så vend også det andre kinnet til.

Drøy holdning

Jeg skriver ikke dette fordi jeg selv klarer å leve opp til disse idealene. Og det er ikke bare det at jeg ikke klarer det. Jeg prøver ikke.

Men jeg har prøvd, en gang i ungdommen. Da nektet jeg for eksempel å utføre militærtjeneste, fordi Jesus lot seg korsfeste av dem som grep til våpen mot ham. I stedet for å forsvare seg, sa han: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør».

Dette er en drøy holdning. Men det var ved å la seg beseire på den måten at Jesus ble den han ble i verdenshistorien, en mann som tilbes av milliarder to tusen år senere.

Så jeg prøvde. Jeg prøvde å følge hans holdning. Som 18-åring satt jeg i tre timer på Larvik politikammer og ble forhørt om hva jeg ville gjøre dersom en russer (det var alltid en russer) sto i døra og siktet på kona og barna mine. Ville jeg skyte først?

Jeg husker jeg svarte at jeg visste hva som var idealet mitt, men ikke om jeg ville klare å leve opp til det.

Sannheten er vel at jeg var temmelig sikker, allerede da, på at jeg ikke ville klare å leve opp til det.

Nå har jeg det ikke engang som ideal lenger. Og det virker som de færreste kristne har det.

LES MER AV GILBERG: Ole Einar Bjørndalen – en suksess og en fiasko

Misset poenget

På vei til jobben i dag ble jeg stoppet av en kvinne som spurte om hun kunne få 20 kroner til et skolebrød. Hun hadde ikke spist frokost.

«Du spør feil mann», sa jeg. «Jeg har heller ikke spist frokost».

«Men du skal vel spise?»

«Ikke før lunsj», sa jeg.

Dermed gikk hun videre. Det samme gjorde jeg. Og jeg innså at jeg hadde misset poenget. For poenget var at hun var sulten, jeg var det ikke.

«For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed og dere tok imot meg; jeg var uten klær og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel og dere besøkte meg», lister Jesus opp – før han plasserer seg selv rett foran oss på gata:

«Det dere har gjort mot en av mine minste, det har dere gjort mot meg».

LES MER: – Å være Jesus-soldat passer ikke for alle

Skape ubehag

Jeg skriver altså ikke denne artikkelen fordi jeg selv er noe eksempel til etterfølgelse. Jeg skriver for å skape ubehag. Både for meg selv og andre. Og jeg mener det er oppgaven til oss som skriver, spesielt når vi skriver i en avis som neppe hadde eksistert om ikke Jesus hadde levd.

Samfunnsoppdraget handler om å ta de svakes parti. Være en stemme for de stemmeløse. Se de som faller utenfor. Leve som den barmhjertige samaritan, som stoppet opp og hjalp til da han fant en mann liggende i grøften. En prest hadde allerede gått forbi.

Lett er det ikke. Det koster. Fordi nøden er endeløs. Og ordene fra Jesus er uten forbehold.

Derfor er det lettere å skrive om kirken. Om strukturer og posisjoner. Om teologi og dialog. Om partiprogrammer og proposisjoner.

Men i blant skriver vi om handlinger. Om noen som lever budskapet i praksis. Som kjemper for de svake. Som velger å være en tjener for andre.

Det skaper en god følelse hos mange lesere. At man ved noe så enkelt som å abonnere på en avis, kan være med å gi indirekte støtte til de som lever som de lærer.

Og det skraper i samvittigheten. Over egne valg.

LES MER: 'Jesus ble sin egen torturist'

Nåde

Jeg var kommet akkurat hit i artikkelen da jeg spiste lunsj i går. Jeg tok med kladden og viste til et par kolleger. Spurte om innspill til avslutningen. «Du har listet opp de nådeløse idealene fra Jesus», var det en som sa. «Til slutt må du skrive om nåden».

Den påminnelsen tar jeg med: Av alt det radikale ved Jesus, var dette kanskje dette det mest radikale: Han forsto at vi kommer til kort.

Også vi som skriver.

Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion