Nyheter

Bestemors gave

Jeg vet hvor jeg kommer fra. ­Derfor gikk jeg i tog i går. For likhet, ­rettferdighet og solidaritet.

Da faren min ble født for litt over 60 år siden, bodde farmor og farfar i et lite hus uten innlagt vann og strøm. Jeg har alltid kalt det «hytta», men det var jo ikke egentlig det. Det var et hjem, som i dag ville bli sett på som veldig fattig.

Farmor, eller bestemor som jeg alltid kalte henne, fikk til sammen gå på skolen i sju år, bare annenhver dag. Som en av ti søsken begynte hun å jobbe som 13-åring. Først som gjeter, deretter som «pike», og fram til pensjonsalder som renholder. Kontrasten til mitt liv er enorm. Jeg har fått 17 års gratis utdanning og gode jobber.

Det spesielle med min og min families historie, er egentlig at den ikke er særlig spesiell i det hele tatt. Den ligner på historien­ til veldig, veldig mange norske familier. Folk flest har fått ­rettigheter og muligheter. Som de har grepet.

LES MER: Konfirmasjon krasjer med 1. mai – politikere reagerer

Feil vei

Men nå går det feil vei, og det har det gjort lenge. Omtrent da jeg ble født, begynte­ utviklingen å snu igjen. Siden 80-tallet er forskjellene i Norge blitt større og større. Ulikheten øker fortsatt. Mine barnebarn kan komme til å vokse opp i et samfunn som er like forskjellig fra mitt, som mitt liv var forskjellig fra bestemors.

Årsaken til at ulikhetene øker, er i grunnen veldig enkel: De på bunnen får en stadig mindre del av kaka, de på toppen en stadig større en del av verdiene vi skaper. Norge er fortsatt et likt land, men sakte, men sikkert endrer det seg. Fortsetter utviklingen slik den har gjort de siste fem årene, vil Norge om 20 år ha like stor ulikhet som dagens Italia. Der er 12,7 prosent av befolkningen fattige.

Ulikhet kan oppleves som noe ganske teoretisk, men resultat­ene er ubehagelig konkrete. Det er derfor ulikhet står høyt på lista­ over alvorlige samfunnsproblemer for organisasjoner som OECD, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF).

«Når en så stor andel av befolkningen tjener så lite på den økonomiske veksten, svekkes tilliten mellom samfunnets borgere, og tilliten til institusjoner», advarer OECD.

LES MER: Helge Simonnes: – Biskopene bør respektere at 1. mai er arbeiderbevegelsens dag

Bortkastet talent

Men er økt ulikhet et problem? Man kan spørre seg om det egentlig skader noen at de rike blir rikere. Og har det noe å si for oss andre at de fattige får en mindre bit av kaka? Svaret er et ubetinget ja.

Økt ulikhet er direkte skadelig for verdiskapningen, også i Norge. I en studie fra 2015 ­peker IMF på at høy ulikhet hemmer økonomisk vekst, mens mer likhet skaper vekst. OECD har slått fast at Norge kunne hatt ni prosentpoeng høyere vekst siden 1990-tallet, dersom forskjellene ikke hadde økt.

Men det aller mest alvorlige er at når ulikhetene blir store, er det noen som ikke får mulighet til å bruke det de kan. I USA er det nå mer sannsynlig at en rik ungdom med dårlige skoleresultater får en universitetsutdannelse, enn at en fattig ungdom med gode skoleresultater får det samme.

Norge er heldigvis bedre stilt, men vi ser noen urovekkende trekk også her: En studie fra Statistisk sentralbyrå viste at færre­ tar mer utdanning enn for­eldrene. Talent er, i motsetning til penger, ganske jevnt fordelt blant folk. Å kaste bort folks mulighet til å utvikle seg og bidra med det beste de har, er urettferdig. Men det er også dumt. Vi er et lite land, vi har ikke råd til å kaste bort gode krefter.

1. MAI I FJOR: Fylte Youngstorget i kamp mot midlertidighet

Ingen livsreise

Dersom Norge ikke hadde vært et samfunn med like muligheter for alle, ville livet mitt vært veldig, veldig anner­ledes. Ingen livsreise fra armod til et godt liv for bestemor og beste­far. Ingen fast jobb og utdanning som lydtekniker i NRK for pappa da han var 20. Ingen gratis høyere utdanning for meg.

Jeg kan egentlig ikke få sagt hvor takknemlig jeg er for å ha fått vokse opp i et samfunn der muligheten til å bruke de talent­ene man har ikke er forbeholdt de som allerede er på toppen.

I går var det 1. mai. En dag full av slagordaktige paroler og taler som nok ikke er så flammende som før, men allikevel minner litt om en svunnen tid. Selv om jeg som mange andre nok kan ­synes formen er litt gammelmodig, møter jeg opp hvert år.

Fordi det er en dag som for meg handler om bestemors gave til meg: Et samfunn med like muligheter for alle. Jeg håper jeg får barnebarn. Og at min bestemors gave til meg også blir hennes gave til dem.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter