Barnet ut med badevannet?

Mandag skrev Vårt Land om et prøveprosjekt der utsatte gravide får ekstra støtte til barna er to år. Tidligere­ barnevernsbarn Silje, som selv fikk barn for 18 måneder siden, forteller om god og tett oppfølging, som har gjort henne trygg i rollen som mor.

Fagfolk mener prosjektet kan spare samfunnet for følgekostnader. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad framstår positiv til å utvide prøveprosjektet til å bli et permanent tilbud landet rundt.

LES OGSÅ: Vurderte abort - er i dag trygg i rolla som mor.

Familier i risikosituasjon

Det er lett å applaudere slike konkrete prosjekter. Særlig når de har gode resultater.

Samtidig blottstiller prosjektet et underliggende behov blant utsatt familier. Et behov som allerede burde vært ivaretatt gjennom den ordinære barsel-­omsorgen. Her sier retningslinjene klart og tydelig at utsatte grupper skal følges tettere opp. En av disse gruppene er «familier i en risikosituasjon». Men de får ikke den omsorgen de har krav på. Men det får heller ikke andre barselkvinner og deres barn.

Betydelig gap

Sannheten er at både Helsetilsynet og politiske myndigheter vet at det ble oppdaget alvorlige brudd i tjenestetilbudet for barselkvinner og barn allerede i 2011.

Helsetilsynet skrev da i sin rapport at det er «stor kvalitetsforskjell» landet rundt, og at det er «et betydelig gap» fra mor og barn skrives ut fra ­fødeinstitusjon, til helsestasjonen følger opp. Helsetilsynets egen konklusjon fra 2011 er ­alvorlig: «Brudd i tjenestetilbudet så kort tid etter en fødsel truer pasienttryggheten.»

Ulike ferske rapporter landet rundt bekrefter at mye er uendret siden 2011. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder skriver i 2017 at flere kommuner ikke har kapasitet til å tilby hjemme­besøk, slik de skal.

Helsestasjonene rapporterer om en rekke nye oppgaver, uten at økte midler eller nye stillinger følger med.

LES OGSÅ: Helsepersonell var skeptiske

«Kort liggetid»

Samtidig blir barselkvinner kastet stadig ­raskere ut av fødestuer og ­sykehus. På 80-tallet fikk kvinner ofte ligge opp mot en uke. I 1999 var gjennomsnittet 4,1 døgn, mens i 2017 var det kuttet ned 2,8 liggedøgn. Nå rapporteres det om sykehus der mor og barn sendes hjem etter seks ­timer. De blir fratatt hjelp og støtte de første dagene, og det blir langt vanskeligere å avdekke hvilke familier som trenger ­ekstra oppfølging.

Depresjon og sykdom

Jordmødrene peker på flere negative følger: Fødselsdepresjonen blant barselkvinner er på vei opp og ammefrekvensen går ned. Det rapporteres om en oppgang i nyfødte som blir dehydrerte eller har unaturlig stor vektnedgang. Men skikkelig statistikk finnes ikke.

Dersom barselkvinnene hadde blitt tatt imot av sin lokale helsestasjon, kunne det veid opp for den korte liggetiden.

Men tvert imot kuttes det på begge sider i barselomsorgen.

Bergens Tidene skrev i 2018 at kun én av ti barselkvinner og deres nyfødte barn får hjemme-
besøk i tråd med faglig anbefaling.

I verdensklasse

Norsk ­barselomsorg var i flere tiår i særklasse i verden. Utdannede og erfarne helsesøstere (nå helse-­
sykepleiere) gjorde en kyndig jobb for å gi både mødre og barn en god start. De kunne fange opp familier som slet ekstra og gi dem særlig oppfølging. Husmor-­vikarene kunne komme hjem og ­bidra i en krise for familien. Men sakte og sikkert er dette tilbudet svekket. Helsestasjonene har blitt pålagt stadig nye oppgaver og rekker ikke over alt.

Mangel på helsesykepleier

Det som gjør saken verre er at det akkurat nå blir utdannet altfor få helsesykepleiere.

Statistikken viser at flere stillinger står tomme rundt om i landet, mange er besatt av ­sykepleiere uten spesialisering på barsel, nyfødte og småbarn.

Dersom det nå satses mer på utsatte mødre, slik vi skrev om denne uken, kan dette ytterligere tappe den ordinære barselomsorgen. Særlig dersom det nye tilbudet trekker utdannede fagfolk som helsesykepleierne. Det kan igjen gi en ond sirkel: For hvem skal fange opp ferske familier med store behov i neste runde?

Gjelder alle

Ekspertene ­mener det er samfunnsmessig lønnsomt å satse på tiltak som styrker foreldre rett etter fødsel. Men det gjelder ikke bare de særlig utsatte. Det gjelder alle.

På samme måten som de svakeste er blitt mest rammet, ettersom den generelle barselomsorgen er blitt kuttet, så er de blant de første som vil nyte godt av det ved en økt generell satsing.

Tilbudet til de aller mest ­utsatte vil hjelpe en liten, utvalgt gruppe. Det er bra. Men for øyeblikket framstår det som et forsøk på å sette et lite plaster på et digert kjøttsår.

Målretting er ikke veien å gå. Det kan fort bli å kaste barnet ut med badevannet.