Meninger

Barbereren i Betlehem

Når man godtar drap på «de andre», er det fare på ferde. Reaksjonene på soldaten som skjøt såret palestiner, er et eksempel.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da jeg gikk sammen med familien min opp de bratte bakkene fra Hyrdemarken til Betlehem, ble vi overrasket av en regnbyge. Vi søkte ly under ­taket foran inngangen til et hus. Noen trakk gardinet til side og tittet ut på oss.

Barnebarnet mitt lurte på om de var sure for at vi sto der. Ut fra min erfaring med arabisk gjestfrihet svarte jeg at vi sikkert kom til å bli bedt inn på kaffe. Jeg fikk rett.

– Redd for barna mine

Huseieren var en forholdsvis ung mann. Han fortalte at han jobbet som barberer i Betlehem, men i dag hadde han fri. Etter å ha snakket om hvem vi var, la han hånden på det mørkhårede­ hodet til femåringen ved siden­ av seg, og kom med denne ­betroelsen:

– Jeg er så redd for barna mine. Hva slags verden er det de vokser opp i? Jeg er redd hele tiden. Jeg skulle gjerne tatt dem med til Jeriko nå på fridagen, men jeg tør ikke. Hvis jeg blir stoppet på et sjekkpunkt og gjør noe som blir misforstått, blir jeg kanskje skutt. Dere aner ikke hva som kan skje her, sa han.

Barbereren var også opptatt av terroren som hadde rammet Europa og Pakistan og de som stod bak.

– De kaller seg den islamske staten. Jeg forstår ikke at de kan være muslimer. Naboen min over gata er kristen. Vi lekte sammen da vi var barn, og vi er gode venner fortsatt. Hvorfor får religion folk til å gjøre slikt? Noen ganger får jeg nesten lyst til å bli ateist, sa han og så på meg med triste og redde øyne.

Farlige Europa

Det gjorde­ inntrykk. Den frykten han så ­levende uttrykte, kjenner vi alle på. Jeg er ikke redd for meg selv, men hvordan blir den verden barnebarna mine skal vokse opp i?

Barnebarna mine kom til ­Israel over Brussel. Det er umulig å la være å tenke på hvordan det ville vært om de hadde vært på flyplassen der da det smalt.

Sist jeg var i Det hellige land, var det i Paris terroren rammet. Da skrev jeg at det virker tryggere i Israel enn i Europa. Slik opplever jeg det fortsatt.

LES OGSÅ: Ingen er trygg for fare

Det som skjedde på flyplassen i Brussel, kunne neppe skjedd på Israels hovedflyplass, Ben Gurion. Der er første sikkerhetssjekk flere kilometer fra flyplassen, og den neste og grundigste kommer før du er ved innsjekkingen.

Men tryggheten har sin pris. Den er å leve med bevæpnet politi og soldater overalt, med sjekkpunkter og ventetider, med sikkerhetskontroll på bussterminaler og kjøpesenter.

Skjøt såret mann

Men barbereren opplevde ikke at han bor i et trygt land.

– Du aner ikke hva som skjer her. Jeg orker ikke å fortelle om hva du kan se på fjernsyn, sa han.

Kanskje han tenkte på hva som hendte i Hebron et par dager før: To palestinere stakk en israelsk soldat med kniv. De ble skutt. En døde av skuddene, mens den andre ble alvorlig såret. En offiser tok vekk kniven deres og sjekket at de ikke hadde bombebelter på. En soldat gikk bort til den sårede mannen som lå på bakken og skjøt ham i hodet. «Den som stikker kameraten min med kniv, fortjener å dø», sa han.

LES OGSÅ: Soldat suspendert

Soldaten er arrestert og risikerer tiltale for drap. Statsminister Netanyahu har fordømt handlingen, og forsvarssjef Eizenkot har sendt ut et brev til alle soldater der han formaner dem til forsvarlig bruk av våpnene.

Fordømmer ikke

Men både forsvarssjefen og statsministeren møter nå en storm av protest i ­sosiale medier. Bare 21 prosent av israelere støtter generalens fordømmelse av soldatens handling, og bare 5 prosent mener soldaten er skyldig i mord, viser en meningsmåling denne uka.

Det er ikke bare på israelsk side det er en slik manglende evne til å fordømme voldshandlinger. De fleste palestinere jeg har støtt på, er fredelige mennesker som ikke ville finne på å skade noen. Men jeg har ennå til gode å høre at noen av dem vil fordømme bølgen av knivstikkinger, selv når det er kvinner og barn som rammes.

Og mens ansvarlige israelske myndigheter fordømmer drap på sivile, er palestinske myndigheter i beste fall uklare. Mange palestinske medier forherliger slikt.

Frykten

Denne manglende respekten for livet til de andre, er et resultat av lang tids frykt og bygging av fiendebilder.

Det er dette jeg nå ser tendenser til også i Europa. Og det er først og fremst dette som får meg til å frykte for framtida. Jeg kjente meg igjen i barbererens frykt.

SI DIN MENING OM DETTE PÅ VERDIDEBATT.NO

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger