«Jeg tror det er klokt å tenke over hvordan vi snakker om hverandre», konkluderer statsviter og forfatter Asle Toje i et debattinnlegg i gårsdagens avis. Utgangspunktet er forrige ukes anmeldelse av hans seneste bok, Gullbrikkespillet.

Toje omtaler Andrew Kroglunds anmeldelse ellers som god og interessant, men reagerer sterkt på at han i flere anmeldelser blir plassert stadig lengre ut på høyresiden i flere medier som omtaler bøkene hans: «Og Vårt Land tar kaka. Her blir jeg sammenlignet med høyreekstreme.»

LES OGSÅ: Vårt Lands anmeldelse av Asle Toje

Omstridt sitat

Som redaktøren med ansvar for publiseringen av anmeldelsen, vil jeg tillate meg å være mildt uenig med Tojes beskrivelse. Utdraget han reagerer på i anmeldelsen går slik:

«Toje sparer ikke på kruttet og allerede på de første sidene slår han an tonen: 'Europa er inne i en demografisk, økonomisk og kulturell nedgangstid. (…) Systemer som ble skapt for å betjene enhetlige, ekspanderende samfunn, skal nå betjene forgjeldede stammevelder.' Dette er nesten som å høre høyreekstremist og tidligere rådgiver for Donald Trump, Steve Bannon.»

Det er formuleringen om at det nesten er som å høre Bannon som får Toje til å reagere. Jeg kan forstå det. For selv om Steve Bannon er en av flere svært omstridte personer Toje selv intervjuer i sin debattbok, så er det noe ganske annet å bli omtalt i samme åndedrag som Bannon. For to uker siden sa han i en podkast at han ønsket å halshugge FBIs Christopher Wray og den amerikanske helsetoppen Anthony Fauci – på toppen av årevis med svært kontroversielle og tidvis antidemokratiske utsagn fra Bannon.

LES OGSÅ: Asle Toje er uenig i at HRS med sin dekning og støtte til karikaturaksjonene tilskynder nye aksjoner

Snakker med alle

Når jeg tillater meg ikke å være helt enig med Toje, mener jeg at vår anmelders assosiasjoner til Bannon i det enkelte sitatet, ikke er ensbetydende med å sammenligne ham med høyreekstreme. Og lest i sammenheng med resten av anmeldelsen, mener jeg det er tydelig at kritikeren tar Tojes prosjekt på alvor og delvis roser det – noe Toje selv også ser ut til å være enig i.

Hvis vi legger denne uenigheten til side, deler jeg Tojes generelle bekymring for debattklimaet og stemplingen av meningsmotstandere. Og noe av det som gjør Toje til en interessant aktør i norsk offentlighet, er nettopp hans vilje til å snakke med alle. Tirsdag kveld stilte han på et talkshow på Visjon Norge. Andre ganger snakker han med den flerkulturelle avisa Utrop, eller han skriver kommentarer i Morgenbladet. Nylig brukte vi i Vårt Land ham igjen som kilde i en nyhetsartikkel.

Sagt med andre ord: Toje er svært ytringsliberal. Mens andre tenkere som får merkelapper som «omstridt» og «kontroversiell» har en lei tendens til å nekte å uttale seg til medier de er uenige i, kjører Toje en konsekvent linje og stiller opp. Scenenekt er ikke hans greie, og jeg opplever ham som prinsipiell på dette området, uavhengig av politiske sympatier. Noen mener denne ytringsliberale holdningen er problematisk, fordi man legitimerer omstridte medier og aktører – som Visjon Norge. Selv syns jeg Tojes holdninger på dette området fortjener respekt.

Ikke høyreekstrem

Samtidig med at Tojes kritikk av Vårt Land kom inn, leste jeg i nettopp Gullbrikkespillet. Bokas kulturpessimistiske åre vekker antakelig gjenklang langt inn i deler av norske mainstream-partier, fra Rødt og Senterpartiet til KrF, Høyre og Frp – og helt sikkert i deler av fagbevegelsen og andre deler av det politiske Norge. Asle Toje er, som han selv skriver, ikke høyreekstrem, men konservativ. Det har aldri vært Vårt Lands intensjon å utdefinere hans synspunkter fra våre spalter – tvert imot mener vi analysene hans beriker diskusjonene vi ønsker å føre i avisa vår.