Meninger

Nå begynner vi å se hvor stor påvirkning Trumps nye dommer får

Forrige uke fikk vi et konkret eksempel som viser hvor stor påvirkning en amerikansk dommer har for hvilken retning retten går i.

De som har fulgt med på amerikansk valgkamp har fått med seg hvor viktig høyesterett har vært for valget, spesielt etter at den liberale dommeren Ruth Bader Ginsberg gikk bort i september. Det ga president Donald Trump sjansen til å utnevne en tredje konservativ dommer. Resultatet var at den konservative katolikken Amy Coney Barrett tok over setet som Ginsberg hadde hatt i mange år. Forrige uke kom en avgjørelse fra høyesterett som tydelig viser hvor stor påvirkning en dommer har for hvilken retning retten går i.

Restriksjoner mot trosutøvelse

Saken gjaldt i hvor stor grad myndighetene kan regulere religiøst liv av hensyn til folkehelsen under pandemien. Det første tillegget til Grunnloven har to prinsipper om religionsfrihet: den ene er at myndighetene ikke skal etablere en statsreligion og den andre er at myndighetene ikke skal hindre folks rett til trosutøvelse. Det er det siste prinsippet som har blitt løftet fram i kampen mot covid-19 restriksjonene.

Dette er et tema som har drevet store deler av debatten blant hvite evangelikale. Tidligere i høst kunne Vårt Lands lesere bli kjent med lovsangslederen Sean Feucht som har turnert USA under pandemien for å protestere mot restriksjoner for kirker og religiøse organisasjoner. Han har vært en av mange som har forstått restriksjonene som en inngripen i folkets religiøse frihet og manet til motstand mot en autoritær delstatsguvernør. Evangelikale i California har forsøkt å gå rettens vei for å oppheve restriksjonene. De har pekt på at Grunnloven forbyr myndighetene fra å begrense folks frihet til å utøve troen sin.

Peker på diskriminering

Den siste saken ble brakt fram av katolikker og ortodokse jøder i delstaten New York. Her hadde delstaten lagt ned grenser for hvor mange personer som kan samles i kirker, synagoger og andre religiøse lokaler ut fra hvor mye smitte det er i ulike områder.

Reguleringene har blitt lempet på noe, men Høyesterett mente New Yorks reguleringer var for restriktive og at de dessuten var spesielt strenge mot gudshus. De tok blant annet ikke hensyn til størrelsen på lokalene, skriver dommerne, men satte en grense uavhengig av hvor trygt det kunne være i det konkrete rommet. I de mest smittebelastede områdene, skrev flertallet av dommerne, vil en kirke kunne ha maksimum ti personer inne i lokalet. Dette var spesielt urettferdig, mente de, siden forretninger ikke har lignende restriksjoner.

Begrepet «essensielle tjenester» har vært sentralt. «Guvernøren er bemerkelsesverdig åpen om dette: som han ser det er vaskerier og vinbutikker, reiser og jernvarehandler alle 'essensielle' mens tradisjonelt religiøst liv ikke er det. Det er nøyaktig den formen for diskriminering det første grunnlovstillegget forbyr», skrev den konservative dommeren Neil Gorsuch i en separat uttalelse.

Kritikken mot denne logikken har vært at det er forskjell på hva man gjør i en religiøs kontekst og for eksempel i en vinbutikk. Man oppholder seg for eksempel lenger i en kirke enn i en vinbutikk, og man synger sjelden i jernvarehandelen.

«Ureparerbar skade»

Men minst like interessant er det som dommen brakte frem om hva det betyr å delta i religiøst liv og hvorvidt restriksjonene utgjør en «ureparerbar skade» for troende.

Er det et alternativ å følge med på nett? Ikke for alle, skrev dommerne. For katolikker og ortodokse jøder er det ikke nok å følge med på nett. For mange katolikker er for eksempel nattverden den sentrale delen i messen. Det er bare ikke det samme å overvære en messe og høre en preken på nett, slik mange protestanter, som setter prekenen øverst, er ganske komfortable med. For katolikker, derimot, vil det å risikere å nektes å delta fysisk på messen utgjøre en slik «ureparerbar skade».

Men ikke alle katolikker er enige. Dagen etter dommen publiserte New York Times et essay av Pave Frans der han kritiserte protester mot pandemirestriksjoner for å sette personlig frihet over fellesskapet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger