Alle som synger med deg i kirken i morgen, bærer med seg mollstemte erfaringer

Veslemøy Østrem

Nyhetsredaktør

Dette er en kommentar som burde hatt lyd. Hvis den hadde det, ville det ha ligget en E-moll-akkord som grunntone gjennom hele teksten. Kanskje også en håndtromme med en rytme nær hjertets egen puls, ville ha fått plass i lydbildet. Og et kor ville naturligvis ha vært med – et av de mange som har øvd i månedsvis og forsøkt å fange essensen av det som et noteark gir av informasjon for å bringe budskapet til live med store
eller små stemmer.

Det høres kanskje litt trist ut med mollstemt julesang? Eller er det heller slik at det mest mollstemte i livet, også er det viktigste vi har å manøvrere etter og derfor bør vies litt mer oppmerksomhet?

«Mitt hjerte alltid vanker» betyr mest for meg

Den julesalmen som betyr aller mest for meg, er «Mitt hjerte alltid vanker». For meg er det en salme som formidler trygghet, ro og hvile, men som også gir meg en mulighet til å se meg selv i en tradisjon, som en del av en kontinuitet som startet lenge før jeg ble født og som skal fortsette lenge etter at jeg har gått bort.

Den skandinaviske julesalmen ble skrevet av den danske biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorson og ble første gang publisert i 1732. Den melodien vi i dag bruker til salmen, er en folketone fra Västra Götaland.

Jeg var et litt tandert barn og kraftig mørkredd. Mine foreldre var av den tålmodige sorten når de hver kveld sang meg i søvn. Det kunne ta sin tid å la dagen slippe taket. Og hvis ingen andre ting virket søvndyssende nok, hentet faren min Landstads salme­bok. Med dyp, nordnorsk røst sang han alle 11 versene av «Mitt hjerte alltid vanker». Året rundt. Da sovnet jeg. Salmen stengte alt annet ute. Utryggheten ble erstattet av trygghet gjennom dette ritualet.

Quegestund?

På den tiden var den mollstemte, vakre tonen og nærværet av en trygg forelder viktigere for meg enn teksten. Den er jo i grunn ikke så enkel for en seksåring å forholde seg til, med rare ord og uttrykk. For hva er en Quege-stund? Og hva er denne verdens jammerstand som «saa meget hart indknibes»?

Men «Mitt hjertes frydeslott» – det syns jeg hørtes ganske flott ut.

Da jeg førte godnattsang-tradisjonen videre til egne barn, hadde salmen fortsatt søvndyssende effekt. Men i dag er «Mitt hjerte alltid vanker» for det meste fremme til jul. Og ordene
har fått en annen betydning. Det vi synger i denne salmen, viser for meg noe av det aller fineste med julens budskap: At vi gis muligheten til selv å skape
mening i julens evangelium, uavhengig av hva vi tror på. Jesu føderom, den mørke stall, kan både ha verdi om den finnes som en flyktig tanke eller som en dypfølt erkjennelse i «våre hjerters dype grunn».

Deilig er jorden

Julens budskap er kjærlighet og fred. I morgen ettermiddag kimes det inn til julehøytid fra kirker i bygd og by. Vi kommer til å avslutte
julaftengudstjenesten med å stå skulder ved skulder og synge «Tider skal komme, tider skal henrulle». Bakteppet – og grunnen til at akkurat den julesangen griper oss – er at jorden ikke er så veldig deilig.

Den ubeskrivelig modige syke­pleieren Elizabeth Hoff ble intervjuet i Vårt Land i høst i forbindelse med en bokutgivelse. Etter å ha jobbet syv år i Syria sier hun at hun ikke lenger er sikker på at mennesket er godt på bunnen. Mer mollstemt kan det ikke bli. Likevel reiser hun videre, til flyktningleirene i
Libya. Med troen på at det er
mulig å finne strimer av håp.

Vil liker å dele trygghet

Det finnes grusomme mengder hat og krig. Det finnes sørgende mennesker, ensomme og redde barn, rotløshet og rastløshet. Alle som synger sammen med deg i kirken i morgen, bærer med seg mollstemte erfaringer.

Livets motsetninger er en av menneskets viktigste drivkrefter, fordi vi ønsker å gå fra mørke til lys og fra kaos til sammenheng. Fra uro til ro. Fra ensomhet til fellesskap. Å nærme seg den erkjennelsen, er noe av det viktigste vi kan bruke julens ritualer til. Og i julens ritualer, i salmene og klangene, er det mulig for våre «vankende hjerter» å finne og dele en flik både av trygghet og kontinuitet.

Kom, la min sjel dog finne

sin rette gledes stund

at du er født herinne

i hjertes dype grunn.

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

LES FLERE KOMMENTARER FRA VÅRT LANDS REDAKTØRER:

[ Marta, Marta, hvisker det fra min indre Bibel mens jeg vasker og rydder til jul. Men jeg protesterer! ]

[ «Krig om jula» er en kulturkrig. Den kan ikke vinnes uten at noen taper eller ydmykes. Det står i grell kontrast til det kristne julebudskapet. ]

[ Folk som pynter juletreet tidlig i desember, er det endelige tegnet på at samfunnet er i ferd med å bryte sammen ]