Gleden i livet - tross det utholdelige

Et korrespondentbrev fra Åse Marit Befring gjorde meg oppmerksom på et fenomen som hadde gått under radaren min. Det handlet om unge influensere som blogger om dagligliv i Gaza. Innholdet de poster på Tiktok og Instagram skiller seg fra andre som blogger og rapporterer fra krigssonen. Der de fleste andre, naturlig nok, fokuserer på ødeleggelsene og grusomhetene som foregår, vil disse influenserne vise at de har et liv, en slags hverdag, selv om de lever midt i krigens grusomheter. Det er viktig, sier en av dem, 16 år gamle Nour Alwahidi, fordi vi elsker livet. Hun tar oss med rundt i teltleiren sin og fokuserer på fine, små øyeblikk av glede, mens dronene durer kontinuerlig i bakgrunnen og minner om døden som er overalt.

De er modige, og de får reaksjoner. Noen bruker det de poster til å så tvil om krigssituasjonen, at krigen ikke er så ille som mediene vil ha det til. Andre opplever det som et svik at de viser frem glade øyeblikk fra krigshelvetet og mener de fordreier virkeligheten. Min første tanke var om det hadde tørnet for dem. Er dette en reaksjon på grusomhetene, der de ikke forholder seg til det som skjer, men flykter inn i en alternativ virkelighet? Men ettertanken er at dette er en overlevelsesmekanisme, og at den i høyeste grad er på livets side.

La vita è bella