Slik NRK skriver fredag vil Frp, i sitt forslag til nytt stortingsprogram, kutte milliarder i klimatiltak og bistand.
Frp ønsker å senke skatten på ulike områder, noe som flere av partiene i utgangspunktet er enige i. Men det er Frps kuttliste på klima- og bistandsfeltet som kan skape problemer. Særlig for de to små partiene. Slik både Venstres nestleder Sveinung Rotevatn og KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad sier til NRK er grove kutt i klimatiltak og bistand helt uaktuelt for dem.
Rotevatn sier: «Å komme med kraftige avgiftsletter på fossilt drivstoff og fossile bilar er helt uaktuelt. (...) Å finansiere skattekutt med kutt i bistand og støtte til verdens fattigste er både usolidarisk og lite klokt.» Ropstad sier mye av det samme: «Det er ikke aktuelt for KrF å svikte verdens fattigste, ei heller kutte skattene så mye at det går ut over skole, barnehage og eldreomsorg.»
For KrF kommer i tillegg Frps kutt i trossamfunnsstøtten, slik Vårt Land skriver. Også det vil være umulig for KrF å være med på. Også Høyre er kritisk til klimakuttene, men partiet har tidligere ønsket større kutt i bistanden og har i sitt eget programforslag bebudet større kutt på livssynssektoren.
«Ikke noe nytt»
Slik politikere i de andre borgerlige partiene peker på er det ikke radikalt nytt fra Frp. De har ønsket å kutte i både klimatiltak og bistand gjennom år. Det er likevel en ytterligere styrking av Frps tøffe linje i spørsmål som er svært krevende for de to små partiene på borgerlig side. Særlig når dette kommer på toppen av en uttalt ikke-samarbeids-linje med både Venstre og KrF.
Selv om det ikke er noe radikalt nytt i Frps program, så setter kombinasjonen av politikk, målinger og samarbeidsnekt både Venstre og KrF i en slags limbo-posisjon
Men for de to små partiene kommer dette på toppen av at ferske målinger nå viser at Høyre og Frp kan komme til å få flertall alene. På en fersk måling i VG fikk de to partiene 44,9 prosent av stemmene. Gitt denne målingen er Høyre og Frp kun tre representanter unna flertall i Stortinget.
På direkte spørsmål fra VG, om Solberg håper på et rent flertall for Høyre og Frp, eller helst vil ha med Venstre inn i Stortinget, svarer hun: «Min våteste drøm hadde vært en ren Høyre-regjering. Men jeg tror vi skal finne godt ut av det, så lenge vi får borgerlig flertall.» Det kan dermed se ut til at Solberg satser på at Venstre vil støtte en regjering med utgangspunkt i Høyre og Frp.
Venstre i KrF i limbo
Selv om det ikke er noe radikalt nytt i Frps program, så setter kombinasjonen av politikk, målinger og samarbeidsnekt både Venstre og KrF i en slags limbo-posisjon. Selv om de to små skulle gjøre gode valg er det lite som tyder på at de er i noen som helst posisjon til å komme inn i regjering med det første.
Ut fra det både Venstre og KrF tidligere har sagt er det trolig ikke noe mål i komme i regjering med Frp, særlig ikke KrF som har som første prioritet å komme over sperregrensa ved neste valg. Venstre er imidlertid tydelig på at de ønsker regjeringsmakt, men Melby har flere ganger uttalt at hun ikke har planer om å regjere igjen sammen med Frp.
Men med Frps størrelse på målingene er det åpenbart at Solberg vil foretrekke Frp framfor Venstre og KrF.
Dersom Høyre og Frp danner regjering etter valget tyder mye på at Venstre og KrF kommer i samme situasjon som SV har vært de siste tre årene. De må slåss for å få kjempet tilbake det tøffeste kuttene på felter som bistand, klima, skole og barnehage. Dette kan bli en tøff tilværelse for de to små.
