Det har gått en uke siden daværende partileder Olaug Bollestad takket for seg.
Å være partileder er et helt spesielt lederverv. Mange sammenlikner det å være partileder med å være toppidrettsutøver. Toppidrettsutøverne har imidlertid betydelig mer restitusjonstid innbakt i arbeidstiden, men også et team rundt seg. Det er der for toppidrettsutøveren. På samme måte har også en partileder et team rundt seg.
Å være partileder i Kristelig Folkeparti var ikke Olaug Bollestads første lederjobb. Hun har tidligere ledet et akuttmottak. Av og til stod det kanskje om liv eller død. Tydelige beskjeder og direkte kommunikasjon må ha vært en del av hennes lederstil der, gitt oppgavene. På samme måte som Bollestad arbeidet for å redde liv i et akuttmottak, har hun kjempet for KrFs livsrett i mange år. Bollestad har også vært KrF-ordfører.
Utfordringen for vår generasjon er å forstå at det å bli hørt ikke er det samme som å få sin vilje gjennom
Yngre krefter, andre krav
Bollestad hadde dermed rikelig med ledererfaring før hun ble partileder. Men som partileder var Olaug Bollestad for første gang leder for mange i min generasjon, millenials (født 1981–1996), og også den enda yngre generasjonen: generasjon Z (født 1996–2010).
Etter at partiet kom under sperregrensen i 2021 har partistøtten blitt vesentlig redusert. En rekke yngre krefter ble rekruttert gjennom partiets trainee-ordning og mange av de politiske rådgiverne er under 30 år. Mer om dem kan vi egentlig ikke lese oss til ut fra KrFs sine nettsider.
Millenials og generasjon Z har andre krav til arbeidslivet enn det generasjoner før dem har hatt. Det er ikke så rart. Vi har vokst opp i takt med at enkeltmenneskets rettigheter har vokst i omfang. Vi har ikke bare lyst på et fysisk trygt arbeidsmiljø, men et emosjonelt trygt arbeidsmiljø. Vi vil at arbeidslivet skal være fleksibelt, vi vil bli tatt på alvor, hensyntatt og regnet med.
Vi er kanskje den første generasjonen som har fått medvirke stort i vår egen hverdag fra ung alder. Elevmedvirkning lærte vi allerede om i elevrådet på barneskolen. I tillegg har min generasjon fått en rekke andre navn. Angst-generasjonen – vi har vokst opp i en tid der den psykiske helsen er like naturlige å snakke om som den fysiske. Andre har karakterisert oss med et litt mindre hyggelig kallenavn: curling-generasjonen. Begrepet er begrunnet i følgende påstand: Våre foreldre skuffet oss gjennom livet og skjermet oss fra lidelse og ubehag.
Utfordringen for vår generasjon er å forstå at det å bli hørt ikke er det samme som å få rett eller sin vilje gjennom.
Varslingsinstituttet er også en effektiv måte å kneble noen på
Effektiv knebling
Det er ikke helt fjernt å tenke at den yngre garde kanskje har en annen terskel for hva vi vil betegne som kritikkverdig, enn det eldre generasjoner har. Ettertiden vil vise oss om min generasjon har en lavere terskel for å bruke varslingsinstituttet enn generasjoner før oss. Eller om vi gjennom varslingsinstituttet får ryddet opp i usunn ledelse. For det er udelt positivt at man ønsker å ta ansvar for eget og andres arbeidsmiljø. Man tilbringer mange av døgnets tider på jobb og vil trives.
Utfordringen er at varslingsinstituttet også er en effektiv måte å kneble noen på. Å ha et varsel på seg er dramatisk. Mediene elsker dramaturgien i det. Og selv om kontradiksjon er et fundamentalt rettsikkerhetsprinsipp, så havner varslingssakene ofte utenfor rettssystemet.
Muligheten til å ta til motmæle er dermed sjeldent reell, særlig når det er ledere det varsles mot. Ofte bruker mediene sekkepost-begrep for å gjengi varslerens innhold som fryktkultur eller problematisk lederstil. Av hensyn til taushetsplikten kan ikke arbeidsgiver eller den innvarslede komme med eksempler på hvilke faktiske situasjoner begrepene rommer.
Det kan hende at KrF ble truffet av en perfekt storm. Få ressurser. Tynte ansatte. En leder som har følelsene utenpå kroppen og som ikke rigget arbeidet slik at yngre ansatte opplevde seg ivaretatt og sett. Summen kan ha blitt et svært krevende arbeidsmiljø.
Den viktige avklaringen
Den neste lederen av KrF må i alle fall sørge for en skikkelig forventningsavklaring med de ansatte:
· Hva skal kreves av et menneske som vil være ansatt for å løfte partiet over sperregrensa i 2025?
· Hva skal de ansatte kunne forvente av partilederen?
For en partileder er ikke bare en toppidrettsutøver, men også en lagleder. Laglederen trenger lojale støttespillere som tåler en trøkk.
Spørsmålet er om de som oppdro oss og om dagens skolesystem produserer arbeidstakere som er klare for å bli ledet av ledere i eldre generasjoner. Og i så fall er det ikke bare i KrF det trengs en forventningsavklaring.
Kanskje må millenials og generasjon Z bli minnet på at det ikke alltid handler om hva vi kan få ut av livet eller en arbeidsplass. Men også om hva vi kan gi til livet eller en arbeidsplass.
For ordens skyld: Kristine Banggren Gripsgård var politisk rådgiver i KrF 2016–2021.
