Det vanskelige pronomenet
Når jeg ber «tilgi oss vår skyld», kan jeg ikke be bare for meg selv. Jeg tvinges også til å inkludere mine uvenner.
– Det er lettere å be Gud om forlatelse, helt generelt, enn å gå til min kone og gjøre det, helt konkret, skriver vår sommergjest Sigurd Grindheim. Her Jesus i bønn.
Det blir ofte sagt at den vanskeligste bønnen å be er «La viljen din skje». Til tider kan den bønnen være nesten umulig å slutte seg til, men for meg er det en annen bønn som er enda vanskeligere. Det er bønnen «tilgi oss vår skyld».
Å be den bønnen forutsetter naturligvis at jeg innser at jeg har skyld i noe. Det kan være vanskelig, om ikke teorien, så ganske ofte i praksis. Jeg vet selvfølgelig at jeg er en synder, jeg som alle andre, og at jeg trenger tilgivelse, jeg som alle andre.
Det forholder seg litt annerledes på det konkrete plan. Når jeg har kranglet med min kone, for eksempel. Etter min mening er det som regel hun som har skylden, ikke jeg. Da er det lettere å be Gud om forlatelse, helt generelt, enn å gå til min kone og gjøre det, helt konkret.
Bestill abonnement her
KJØP
