Gjør det igjen, Gud!
Min daglige bønn har i mange år vært at Gud skal gi oss et nytt kloster på den hellige øya Selja. Det har Gud lagt meg på hjertet at jeg skal legge ham på hjertet.
200 meter strandlinje og 60 mål jord venter på et nytt benediktinerkloster på Selja, «den heilage øya». Det kommer i Guds tid. Selja klostergård er nummer tre fra venstre, der fjellet begynner å stige bratt. Til høyre i bildet ligger Stadt-massivet med Fastlands-Norges vestligste punkt, Vestkapp.(Foto: Ragnhild H Aadland Høen)
Jeg står nede i sjøkanten på Selja og angrer på at jeg har sagt ja. Den gangen redaktøren spurte, hørtes det ut som en god idé å besvare spørsmålet «Hva ber du om?». Men her nede hos bølgene, vipen, måkene og humlene på Selja, går det opp for meg at dette er et av de mest intime spørsmålene du kan få.
Det er klart – svaret kan gjøres så oppramsende at det blir ufarlig og nesten uinteressant: Jeg ber om Guds velsignelse og beskyttelse for familien min, for venner og slekt, faddere og fadderbarn, for landet mitt (inkludert alle med makt og myndighet, Stortinget, regjeringen, Kongen og hans hus), for Europa, for de kristne i Det hellige land. Jeg ber for mange nye preste-, munke- og nonnekall, jeg ber for alle som har bedt om min forbønn, for alle prestene, biskopene og paven, for Kirkens enhet, for vekkelse og omvendelse i Norge og i Europa, for at Gud skal gjøre sin gjerning i meg og gjennom meg. Sånne ting.
Også har jeg selvsagt et stort eventuelt-punkt med alt det som trenger spesiell forbønn akkurat da. Men selv en slik liste er jo ikke i nærheten av å nå de avtalte 5.000 tegnene.
Bestill abonnement her
KJØP
