Når det kommer inn en melding fra min venn i flyktningeleiren Al Faraa på den palestinske Vestbredden, er jeg alltid redd for at det er dårlige nyheter. Det var det også forrige mandag. «Nok en natt med terror og ødeleggelse. Seks timer med undertrykkelse, frykt og barn som gråter», skrev han denne morgenen. Han sendte en video av den omfattende ødeleggelsen av vann, kloakk og elektrisitet, av knuste butikker og husfasader og av biler overkjørt av pansrede bulldosere eller skutt i brann.
Israel vil sitte igjen med en stadig mer ukontrollerbar situasjon. Har de en strategi for å hindre det? Er stadig hardere undertrykkelse det eneste svaret de har? Eller er dette planen?
— Erling Rimehaug
Jeg spurte ham hvor mange ganger de hadde vært utsatt for slike angrep fra den israelske hæren det siste året. Han svarte 11 ganger, og la til at 16 var blitt drept og 33 skadet. Søndag kom det en ny melding om at jeg kunne legge til et tolvte angrep.
Anti-terror aksjoner
Min venn legger ikke skjul på at det skytes mot de israelske soldatene. Det regner palestinerne som legitim motstand mot voldelige inntrengere.
Den israelske hæren kaller alle slike aksjoner anti-terror-aksjoner. Hensikten skal være å hindre terroraksjoner mot Israel. Og ganske visst har Israel vært rammet av mange slike, og flere av dem er utført av folk fra palestinske flyktningeleire i Jenin, Nablus og Tulkarm.
Men hvorfor angripes Al Faraa så ofte? Ingen terrorister har så langt kommet fra Al Faraa. Hæren pleier å være påpasselig med å melde fra om de har funnet våpen, sprengstoff eller annet som tyder på terrorplanlegging. Det har de såvidt jeg har fått med meg ikke meldt fra denne leiren.
Men 11 personer er arrestert under aksjonene, de aller fleste tenåringer. Det kan tyde på at man prøver å ta personer som er mistenkt for å tilhøre motstandsorganisasjoner som Islamsk Jihad eller mer uavhengige grupper. Altså en slags forebygging.
Bosttere over alt
Men også de som ikke bor i flyktningeleirer rammes. Det forteller en av mine venner i Duma, en landsby nordøst for Ramallah. «Situasjonen her og i alle palestinske byer er blitt vanskelig, og det er farlig å bevege seg ute. Den israelske hæren rykker inn nesten daglig, både natt og dag», skriver han. Også her er hus og olivenlunder rasert, og det er satt opp et sjekkpunkt ved innkjøringen til landsbyen, der han har blitt ransaket i opptil en time når han kommer hjem fra jobben.
Men det er bosetterne som skaper mest frykt. Han sier han ikke tør å stoppe langs veien hjem av frykt for å bli angrepet av dem.
Jeg har mange fine minner fra stien fra Al Mugayir til Duma, gjennom gamle olivenlunder med utsikt over Jordandalen. Og særlig fra stien ned den mektige ravinen til Ain Auja i Jordandalen. Min venn er av dem som har elsket å ferdes på disse stiene. Men nå er de forbudt for palestinere. I stedet er bosetterne i ferd med å overta landskapet.
Bosetter-drap
I april ble en 14-åring fra en bosetting i nærheten funnet drept da han gjette sauer. Nå er en 21 år gammel mann fra Duma arrestert mistenkt for drapet. Dermed kan man tenke at Duma betraktes som et terroristreir som må holdes under oppsikt. Men det Duma opplever, foregår over alt på Vestbredden.
Da gutten ble funnet død, stormet bosettere både Duma og en rekke andre byer i nærheten. De vandaliserte, brente og angrep folk. Tre palestinere ble drept av bosetterne. Men ingen er så langt satt under etterforskning for disse drapene. Palestinerne er hjelpeløse for bosettervolden fordi palestinsk politi ikke kan gripe inn mot israelere, og den israelske hæren sjelden hindrer volden.
Skaper frykt
De harde tiltakene som hæren gjennomfører med begrunnelse å hindre terror, fungerer som en kollektiv avstraffelse av hele det palestinske samfunnet, også av de som bare prøver å leve et fredelig liv. «Jeg er alltid redd for å bli arrestert. Selv om jeg er en forkjemper for ikke-vold, kan jeg blir anklaget for motstand», sier en av mine venner. Systemet med administrativ forvaring gjør at man kan sitte månedsvis i fengsel uten noen rettssak eller formell tiltale.
Finansminister Bezalel Smotrich har ikke gjort noen hemmelighet av hva som er hans plan. De palestinske myndighetene skal kollapse, slik at Israel må overta.
I tillegg til frykten alt dette skaper, er den økonomiske situasjonen på Vestbredden kraftig forverret. Folk kan ikke lenger reise på arbeid i Israel, og Israel har holdt tilbake penger til de palestinske myndighetene slik at de ikke kan betale ut lønninger. Prisene har steget kraftig. Alt dette bidrar til at væpnet motstand framstår som løsningen for mange unge.
De palestinske myndighetene er i ferd med å kollapse både på grunn av økonomi og av manglende tillit. Da vil Israel sitte igjen med en stadig mer ukontrollerbar situasjon. Har de en strategi for å hindre det? Er stadig hardere undertrykkelse det eneste svaret de har? Eller er dette planen?
Smotrichs plan
Finansminister Bezalel Smotrich har ikke gjort noen hemmelighet av hva som er hans plan. De palestinske myndighetene skal kollapse, slik at Israel må overta. Og Vestbredden skal oversvømmes av bosettere, slik at palestinerne bare har valget mellom underordning, frivillig reise vekk eller bli drept.
Ønsket om å få palestinerne vekk kan til og med tenkes å bli virkeliggjort av krigen. Om Israel kommer i krig også med Hizbollah og det samtidig er fullt kaos på Vestbredden, kan det åpne slike muligheter. Det var det som skjedde i krigen i 1948.
Smotrich er mannen som nå har ansvaret for de sivile myndighetene på Vestbredden. I mai fikk han utvidet sine fullmakter, og han sa i en tale nylig at dette åpner for en mega-dramatisk systemendring. Israelere flest er opptatt av gislene og Gaza, og bryr seg ikke om hva som skjer på Vestbredden. Statsminister Netanyahu er avhengig av Smotrichs støtte. Så lenge det ikke fremmes noe alternativ til dagens politikk, kan Smotrich og hans meningsfeller fortsette å fremme sine planer.