Bønn om besinnelse
Gitt at volden er i verden, og vil forbli i verden – om ikke annet som en mulighet – hva skal vi gjøre?
– Der det er diskusjoner om hvordan man skal kunne frita folk fra militærtjeneste, kan man være sikker på at kvekerne er aktive, skriver vår sommergjest Iver B. Neumann. Her fra et møte i Vennenes samfunn i Oslo.(Foto: Jan D. Sørensen)
Jeg er ikke noe særlig til å be. Jeg kommer riktignok fra en presteslekt og vokste opp med en ateistisk naturviterfar som ikke minst av respekt for sine forfedre insisterte på at jeg måtte kjenne min Bibel, men det ble aldri bedt.
Det var først da jeg gikk på en skikkelig smell som middelaldrende at jeg i min fortvilelse begynte å be. Etter det var det bare å melde seg inn i kirken, men med et immanent gudsbegrep ligger utfoldelsen snarere i samtale med meg selv og andre, enn i formalisert bønn. Det er først når jeg blir overveldet at jeg ber. Og da ber jeg om at mennesker skal besinne seg før de gyver løs på sine medmennesker.
Når grupper mister besinnelsen
Bestill abonnement her
KJØP
