Religionskritikkens egne dogmer

Det finnes flere stereotypier om religiøse mennesker i samfunnet vårt. I disse generaliseringene ligger det et bilde av religiøse mennesker som tror på dogmer, er fordomsfulle og har irrasjonale overbevisninger. For muslimer, tillegges et premisset om intoleranse, voldsforherligelse og udemokratiske verdier.

Men ofte kan de som kritiserer religiøse mennesker selv være ganske generaliserende. Religionskritikere kan ha tendens til å betrakte religiøse mennesker som like, hvor en minoritet med negativ atferd blir definerende for hele den religiøse gruppen. Og at religiøsitet ikke kan ha noen rasjonelle funksjoner som både lar seg studere og kan være positive.

Jeg mener imidlertid at religioner og religiøse mennesker skal kunne kritiseres og krenkes. Selv om det er ubehagelig, har det en egenverdi. Samtidig må det også være rom for å kritisere religionskritikerne for deres tilnærming til religiøse mennesker, som treffer mennesker som meg – ikke bare som troende, men også som fagperson.