Det er lett å være etterpåklok. Men etter to år der de harde frontene tilsynelatende har blitt enda steilere, kan man spørre: Var det konstruktivt av Frikirken å starte en debatt om hvor alvorlig det er å være uenige om homofilt samliv?
Svaret avhenger av hvem man spør og hvilket utfall de ønsker. Én ting er sikkert: De som håper på ro, oppnår ikke det. Enn så lenge.
Denne uken skal Frikirkens øverste organ, med representanter for landets 82 forsamlinger, ta stilling til et heftig debattert tema: Er samlivsteologi et bekjennelsesspørsmål?
Mange konservative håper et vedtak vil hindre at kirkesamfunnet åpner for å anerkjenne homofilt samliv. Et progressivt mindretall frykter at vedtaket vil kneble de som er uenige i kirkens lære.
Andre har tatt til orde for at vedtaket egentlig ikke forandrer noe som helst. Hvis de har rett, bør det vekke oppsikt.
Frikirkens særegne homofilidebatt
For å forklare det helt grunnleggende: Spørsmålet er ikke om Frikirken skal anerkjenne homofilt samliv eller ei. Her har kirken alltid hatt et konservativt ståsted, noe som nylig ble stadfestet med stort flertall. Det de nå diskuterer, handler om hvor alvorlig det er for kirken at menigheter eller ledere ikke stiller seg bak den rådende samlivsteologien.
På overflaten er Frikirkens homofili-debatt lik mange andre. Det går en skillelinje mellom de som mener homofile parforhold strider med Bibelen, og de som vil gå i en mer progressiv retning. Argumentene for og imot er ganske forutsigbare.
Likevel har debatten sitt unike særpreg på grunn av Frikirkens struktur og tradisjon.
I mange kirkesamfunn vil det være fremmed å diskutere hva som er et bekjennelsesspørsmål, mens det i Frikirken står sentralt. Dette er fordi Frikirken bygger på den evangelisk-lutherske bekjennelse, slik den er uttrykt i flere kirkehistoriske dokumenter.
Bekjennelsen gir uttrykk for troen de 82 menighetene deler. Til forskjell fra Den norske kirke, hvor alle medlemmer kan stemme ved kirkevalg, må man gi tilslutning til kirkens bekjennelse for å bli medlem med stemmerett.
I andre saker, slik som teologi om endetiden, tillates et mangfold av posisjoner blant kirkens ledere. Dersom samliv har status som et bekjennelsesspørsmål, er det ikke mulig å lære og praktisere to ulike syn.
Saken ser ut til å gå gjennom med klart flertall på det kommende synodemøtet. På veien dit har ordskiftet vært hardt.
Det hele fremstår som en ren symbolsak for å slå ekstra hardt fast at kirkesamfunnet ikke åpner for to syn
— Morten Marius Larsen
Håper på ro
Begge fløyene har varslet at kirken kan bli splittet som følge av saken, men de er uenige om hvor skylden ligger. Kritikere av prosessen har ment at vedtaket vil forårsake splittelse, andre svarer at ansvaret i så fall ligger hos dem som vil gjøre teologien mer progressiv.
Til tross for all støyen er det uklart om saken egentlig har noen reell betydning. Pådriverne for vedtaket vil si at konsekvensen kunne blitt stor dersom samliv ikke ble definert som et bekjennelsesspørsmål. Det kunne nemlig åpnet for to syn på homofilt samliv, mener de.
Det er likevel ingen automatikk i det. Frikirken har ingen liturgi for å vie homofile par. Å forkynne at homofilt samliv er greit, strider allerede med kirkens lære – helt uavhengig av om man definerer det som et bekjennelsesspørsmål.
Lederen for Frikirkens synode, som er kirkesamfunnets øverste myndighet, har sagt at vedtaket ikke bør regnes som en innstramming. For at saken skal få reelle konsekvenser, må det foreslås ytterligere sanksjoner for det progressive mindretallet som støtter likekjønnet samliv. Så lenge det ikke blir gjort, fremstår det hele som en ren symbolsak for å slå ekstra hardt fast at kirkesamfunnet ikke åpner for to syn.
At saken likevel er så eksplosiv, skyldes trolig at samlivsdebatten har vært betent så lenge.
---
Samlivsdebatt i Frikirken
- I juni 2022 satte Synoden, Frikirkens øverste organ, ned et utvalg som fikk til oppgave å utarbeide en helhetlig samlivsteologi, og drøfte hva som ligger i begrep som «bekjennelsesspørsmål», samt om samlivssyn er kirkesplittende.
- Samlivsutvalgets konklusjon er at samliv er et bekjennelsesspørsmål og at ulike syn er kirkesplittende.
- Frikirkens synoderåd, som tar avgjørelser i lærespørsmål, har stilt seg bak konklusjonen. De har sendt samlivssaken til alle menighetene, og et flertall av dem har stemt over saken i sine menighetsmøter. 3 av 4 menigheter som har stemt over saken, ga sin støtte til samlivsdokumentet.
- Synoderådets vedtak skal godkjennes av delegatene under synodemøtet 6.–9. juni.
---
En fanesak
For to år siden ble det foreslått en utredning av argumenter for og imot likekjønnet samliv. Flere av de som stilte seg bak, ville at Frikirken skulle åpne for ulike syn. Den progressive fløyen tapte. Istedenfor ble det altså flertall for å utrede om samliv er et bekjennelsesspørsmål.
Å svare ja på dette har blitt en viktig fanesak for mange konservative. Fra deres perspektiv er det et stort press mot det tradisjonelle synet på ekteskapet, både i samfunnet og innad i kirken. Ved å stadfeste at læren om samliv om er helt uomtvistelig, håper mange å få ro til å konsentrere seg om kirkens kjerneoppgaver.
Spørsmålet er hvilken pris de er villige til å betale for roen. For selv om de konservative vinner sommerens homofili-kamp, vil Frikirken fremdeles ha både ledere og medlemmer som er uenige i at homofilt samliv er galt.
Å gå videre som fellesskap
Synoderådet, som er øverste myndighet i lærespørsmål, har presisert at det er rom for meningsbryting også etter konklusjonen. Utredningen som ligger til grunn for vedtaket understreker dessuten at vanlige menighetsmedlemmer må få lov til å være underveis med sin tvil og tro.
Men hvor lett blir det egentlig å være underveis etter en debatt som denne?
Når det blir lagt opp til at alle landets menigheter skal diskutere alvorlighetsgraden av å innta ulike posisjoner, og det konkluderes med at ulike syn er svært alvorlig, åpner det for en rekke uheldige dynamikker.
La oss si at noen tviler på om kirkens avvisning av homofilt samliv er rett, og setter ord på dette i forsamlingen sin. Eller om de er konservative i spørsmålet, men simpelthen mener at det ikke er et bekjennelsesspørsmål. Vil de fremdeles bli regnet som en verdifull del av fellesskapet? Eller vil tvilen deres bli oppfattet som en trussel?
Det kan godt hende at folk i Frikirken har både vilje og evne til å møte hverandre på en god måte. Likevel bør synodemøtet spørre seg om hele denne saken var nødvendig, hvis resultatet bare blir nok en bekreftelse på at Frikirken ikke åpner for to syn.
