Gikk Iran i Israels felle?

Med et massivt drone- og rakettangrep mot selve Israel fra Irans eget territorium har Iran tatt steget fra en stedfortrederkrig til en direkte konfrontasjon mellom de to statene. Dermed har Israel fått plassert ansvaret der de mener det hører hjemme. Samtidig har de muligheten til å slå tilbake på en måte som kan skade det iranske regimets - men med fare for å provosere fram full krig.

Iran tolker angrepet på deres konsulat i Damaskus som et angrep på deres territorium, og følte seg tvunget til å svare. Men de måtte ikke svare med selv å angripe Israel direkte. Når de valgte dette svaret, er det skapt en ny og farligere situasjon.

Israelsk provokasjon?

Var angrepet som drepte Hassan Mahdawi, sjefen for den iranske revolusjonsgarden i Syria og Libanon, en bevisst provokasjon fra Israel? Israelerne har ikke offisielt erkjent at de sto bak angrepet, og derfor vet vi også lite om hva de kan ha tenkt.

Det kan ha dreid seg om en avgjørelse tatt ut fra såkalte operasjonelle muligheter. General Mahdawi kom fra Iran til Damaskus for å møte de lokale sjefene i revolusjonsgarden, noe israelsk etterretning må ha snappet opp og sett som en mulighet for å eliminere ham som er hjernen bak den iranske strategien i nord.

Israel kan ha ønsket å sende en beskjed til regimet i Iran: Vi vet at det er dere som står bak angrepene fra Hizbollah og Hamas, og vil vil holde dere direkte ansvarlig om dere fortsetter med det.

Men det er likevel vanskelig å tro at de militære angrep en ambassadebygning uten å ha fått politisk godkjennelse for det. Israel kan ha ønsket å sende en beskjed til regimet i Iran: Vi vet at det er dere som står bak angrepene fra Hizbollah og Hamas, og vil holde dere direkte ansvarlig om dere fortsetter med det.

Konflikten tjener Netanyahu

Det er flere kommentatorer som påpeker at en konfrontasjon med Iran kan passe Benjamin Netanyahu godt. Krigen i Gaza har stagnert uten noen definitiv seier, og påfører Israel store omdømmetap og et stadig dårligere forhold til USA. En konflikt med Iran vil ta oppmerksomheten bort fra Gaza og tvinge USA til igjen å stå last og brast med Israel. Dessuten vil det svekke opposisjonen mot Netanyahu og motvirke den økende interne splittelsen i regjeringen.

Netanyahu har dessuten i mange år prøvd å få USA med på en tøffere linje mot Iran. «Israel har tre utfordringer: Iran, Iran og Iran», sa han da han gikk på sin siste statsministerperiode i 2022.

Israel omringet

Men her har Netanyahu betydelig støtte fra mange hold i Israel. Det blir altfor enkelt å si at Netanyahu angriper for å redde seg selv. Mange i Israel har lenge sett med dyp bekymring på hvordan Iran har bygget opp sine stedfortredere rundt på alle kanter. Hamas i Gaza, Hizbollah i Libanon og Syria og houthiene i Jemen. Etter at Hamas angrep Israel 7. oktober har Israel blitt stadig angrepet fra alle tre kanter, noe som har rammet det israelske samfunnet hardt.

Ikke minst har israelske sikkerhetsmyndigheter rettet sin oppmerksomhet mot Jordan, der Iran forsøker å destabilisere den hasjemittiske kongefamiliens styre. Hamas har betydelig støtte blant de mange palestinerne i Jordan, og Iran infiltrerer også over grensen fra Syria. Det er derfor Jordan hjalp Israel med å slå tilbake det iranske angrepet. Det er på tide at Israel viser Jordan større respekt.

Iran også på Vestbredden

Hamas og Islamsk jihad har også betydelige rekrutteringsmuligheter i den tiltagende uroen på Vestbredden, der bosettere så sent som denne helga igjen gikk amok for å hevne drapet på en ung gutt fra en bosetting som man tror palestinere sto bak.

Israel ser for seg en situasjon der Iran kan angripe dem fra alle kanter gjennom sine stedfortredere. De vet at Iran ser Israel som en kreftsvulst som må fjernes. Derfor har det de siste ukene hevet seg flere stemmer, og ikke bare fra ytre høyre, som ønsker å konfrontere Iran direkte, og helst før Iran får atomvåpen.

Israel kan velge respons

Nå har Iran gitt Israel denne konfrontasjonen, og det på en måte som gjør at Iran framstår som den aggressive part. Israel kan gjøre som president Biden ber dem: Nøye seg med å innkassere dette som en seier. Men de kan også velge å slå tilbake mot mål de allerede for lengst har utpekt i Iran, som iranske atomanlegg eller dronefabrikker.

Det iranske regimet strir med betydelig indre motstand. Noen håper at en krig vil føre til at folket vender seg mot prestestyret. Men det kan like gjerne samle folket til motstand.

For USA er det om å gjøre å unngå at konflikten utvides enda mer. Det har vært primæroppgaven til det hektiske amerikanske diplomatiet helt siden oktober i fjor. USA har allerede gjort det klart at de ikke vil delta i angrep mot Iran. Men vil de tillate Israel å gjøre det? Og vil Netanyahu bøye seg om Biden sier nei?

Ingen ønsker storkrig

Iran er langt på vei alliert med Russland, og har også et vennskapelig forhold til Kina. Dermed vil en krig mellom Iran og Israel også kunne påvirke stormaktsspillet. Vil Russland, som fortsatt er sterkt inne i Syria, bare sitte rolig og se på? Og hvordan vil Saudi-Arabia forholde seg? Vil de igjen nærme seg Israel for å motarbeide Iran, eller vil de bli tvunget til å støtte Irans kamp for palestinerne?

Israel er langt sterkere enn Iran militært, selv uten USAs hjelp. Det iranske regimet ønsker seg nok fortsatt ikke noen krig. Heller ikke Israel kan være interessert i en fullskala krig. Men de kan prøve å bruke situasjonen til mest mulig å svekke Iran og deres evne og vilje til å slåss via stedfortredere. Men om Iran svarer på en måte som provoserer fram nye israelske angrep, kan dettte fort spinne ut av kontroll. Også Israel har nå et ansvar for å hindre at det blir en full regional krig.