Kommentar

Korset – livets tre

Jeg har alltid forbundet korset med død. I Armenia lærte jeg at korset handler om liv.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Du skal ikke vandre lenge i landskapet i Armenia før du støter på en høy firkantet stein der det er hogd inn et rikt dekorert kors. Det er en khachkar, som kan oversettes med en kors-stein. Disse steinene er noe av det mest karakteristiske for armensk kultur.

Det som skjer på korset et mysterium. Det kan vi ikke bare ta til oss med forstanden.

—  Erling Rimehaug

De første steinkorsene skal i følge legenden ha kommet til Armenia som følge av visjoner Gregor Opplyseren hadde. Det var han som sørget for at Armenia allerede i 303 ble verdens første land med kristendom som statsreligion. Men de særpregede firkantede korssteinene stammer fra Armenias andre storhetstid på 900-tallet, da hovedstaden lå i Ani, i det som i dag er det østlige Tyrkia. Steinene skulle da trolig markere det kristne armenske territoriet.

Khachkarenes storhetstid er på 11–1200-tallet, da Armenia var kommet under muslimsk herredømme. Det var da de fikk sin klassiske utforming og rike symbolikk som gjorde dem til et sentralt element i den armenske kulturen.

Hellige gjenstander

De som laget khachkarene i denne perioden var anerkjente kunstnere, som hadde kunnskap om mye mer enn steinhogging. En av dem, som gikk under kunstnernavnet Momik, var arkitekten bak det vidunderlige klosteret Norvank i Sunyikprovinsen. Han laget også noen av de vakre armenske manuskriptene som fortsatt er bevart.

Armensk kloster

En khackhar er en hellig gjenstand med en rik symbolikk. Stedet den står blir i seg selv en helligdom. At det var så mange slike hellige steder rundt i terrenget, ofte ute i villmarka, var viktig for armenerne i en usikker tid under muslimsk herredømme.

Men mange steiner sto også ved kirker og klostre. Etter hvert ble khackharer brukt også som gravsteiner.

Korsets tre er fullt av frukt som er tilgjengelig til glede og liv for menneskene

Liv og overflod

Det som slo meg da jeg betraktet korsene på disse steinene, var hvor sterkt de uttrykker liv og overflod. Det vrimler av planter og bladverk, av frukt, blomster og fugler rundt og på korset. Det er noe helt annet enn de dystre korsene jeg var vant til å se i dødsannonser. De er heller ikke krusifikser som spiller på lidelse og død.

Det var helt bevisste teologiske tanker som lå bak denne måten å framstille korset. Korset blir eksplisitt knyttet til livets tre, det som sto i paradisets hage. Men mens det var forbudt å spise av treet den gang før syndefallet, er korset et tre fullt av frukt som er tilgjengelig til glede og liv for menneskene. Hvordan kan korset bli livets tre på denne måten? Jo, gjennom han som hang på korset.

Kristus er til stede

For selv om Kristus aldri er direkte å se på de armenske korsene, så er han i høyeste grad til stede. De mange drueklasene og vinkrukkene skal minne oss om druene som blir knust til vin. Og vi vet at i de armenske kirkene var det nettopp det som ble forkynt: Slik druene blir til vin, slik ofret Kristus sitt blod for oss. Det er gjennom hans offer at korset kan bli til liv for oss.

Dette ble også tydeliggjort ved at en khachkar alltid ble innviet gjennom bønn og gjennom en seremoni der det ble helt vin på steinen. Slik skulle den vitne om Jesu blod som ble utøst til liv for oss.

Utrykker mysteriet

Hvorfor måtte Jesus dø? I Vestkirken har vi hatt mange teologiske debatter om forsoningsteorier. I den østlige tradisjonen, som også den armensk-apostoliske kirken må regnes til, har man alltid vært skeptisk til å si dette med entydige formler. Selvsagt har de også der prøvd å trenge intellektuelt inn i mysteriet om Jesu korsdød.

Men først og fremst er de bevisst at det som skjer på korset et mysterium. Det kan vi ikke bare ta til oss med forstanden. Vi trenger å møte det med undringen, med anelsen og med sanseinntrykkene. Det er dette jeg har opplevd når jeg har stått ved de armenske kors-steinene. Jeg kjenner jeg har forstått litt av at Jesus frivillig lot seg knuse under følgene av vår synd, og gjennom det blir en fylde av liv gitt til oss.

Armenia

Nettopp fordi blikket ikke blir dratt mot et lidende menneske som henrettes, men mot skjønnheten og gleden som vi får på grunn av korset, blir khackaren til en forkynnelse av et godt budskap. Det blir noe langt mer og annet enn en formel om en vred Gud som må tilfredsstilles ved Jesu død.

Paradis-treet

Den rike vegetasjonen på khachkarene er delvis planter som vokser i Armenia, men også planter fra Midtøsten. De skal vise til det kommende paradiset. I Bibelens siste bok møter vi igjen treet fra Bibelens første bok: «Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse.»

Slik minnes vi om at vi har noe mer i vente, en full utfoldelse av alt det liv og all den blomstring som ble vunnet for oss på korset. Korset forteller oss nok om død, men først og fremst forteller det oss om liv, liv her og nå, men også liv i en kommende verden. Dette livet er en gave fra en Gud som elsker og som derfor gjorde det som var nødvendig for å gå kunne gi denne gaven.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar