Denne uka er 18 ungdommer stilt for retten, de fleste unge samer. Utgangspunktet er at de aksjonerte inne i regjeringskvartalet. De aksjonerte etter at det hadde gått 500 dager etter Høyesteretts dom i Fosen-saken, uten at dette hadde fått konsekvenser. Høyesterett slo i 2021 fast at vindkraftanlegget på Fosen i Trøndelag strider med urfolksrettigheter. Under aksjonen var det helt på det uvisse hva staten ville foreta seg. Samtidig sto staten ansvarlig for pågående menneskerettighetsbrudd.
27. februar 2023 ble 13 av ungdommene båret ut av Olje- og energidepartementet etter at de hadde aksjonert inne i bygget i nesten fire døgn. Deres krav var at Høyesterettsdommen måtte få følger og vindturbinene rives.
Torsdag ble det klart at tiltalen mot fem av aksjonistene ble trekt. De utløste jubel i rettessalen. Det var de fem som demonstrerte utenfor Finansdepartementet. De 13 aksjonistene som demonstrerte inne i Olje- og enerigidepartementet er fortsatt tiltalt.
Aksjonistenes forsvarer Olaf Halvorsen Rønning sa det slik i retten: «Tidligere avgjørelser om sivil ulydighet gjelder inngripen mot protestaksjoner som forsøker å hindre lovlig fattede vedtak. Denne saken er etter vårt syn et tilfelle av det motsatte.»
Kjenner på et stort ansvar
Under rettssaken denne uka har ungdommene fortalt hvor stort ansvar de føler for å videreføre og sikre samiske kulturarv, som blant annet innebærer reindrift. Elle Rávdna, en av ungdommene sa blant annet dette: «Noen ganger kan jeg føle på at staten har tatt fra meg ungdomstida mi»
Ella Maria Hætta Isaksen som også er en av ungdommene kommer med sterk kritikk av staten. I VG skriver hun at «Fosen-saken har vært en oppvisning i statlig inkompetanse fra første saksbehandling for 20 år siden til siste meglingsmøte forrige uke.»
Vi er altså vitne til unge representanter for Norges eneste urbefolkning som hverken kjenner seg sett, forstått eller ivaretatt av rettssystemet og staten. Det er både alvorlig og urovekkende. For et år siden kom Sannhets- og forsoningskommisjonen som viste fram de mange og grove overtrampene storsamfunnet har utsatt samene for. Det er også pinlig for Norge som har kampen for urfolks rettigheter som et viktig mål internasjonalt. Utenriksdepartementet har gitt ut en egen veileder under tittelen: «Norges internasjonale innsats for urfolks rettigheter» I innledningen står det: «Norge skal være en pådriver i det internasjonale arbeidet for å sikre beskyttelse og fremme av urfolks rettigheter og bedre urfolks levekår verden over.»
Det er flott at Norge løfter fram urfolks rettigheter i andre land. Men dersom det skal bety noe må vi ha orden i eget hus.
Politiet kontra statsadvokaten
For mange er det nesten uforståelig at statsadvokaten i Oslo valgte å gi de 18 unge bøter, siden deres aksjoner handlet om nettopp statens pågående menneskerettighetsbrudd. Aksjonistene nektet å betale bøtene. Selv om ikke bøtene er store, framstår det som en tung symbolsk handling fra staten.
Statsadvokatens harde linje framstår ytterligere umusikalsk fordi politiet ba om at demonstrantene skulle slippe bøter. Politiet ville ikke gå offentlig ut med sin begrunnelse. De uttalte til VG at deres innstilling kom etter en «helhetsvurdering».
Denne «helhetsvurderingen» er en interessant begrunnelse. En helhetsvurdering betyr som regel at man har veid ulike hensyn opp mot hverandre. Kanskje handler det også om at det var politiet som gjorde den vanskelige jobben med å bære aksjonistene ut av regjeringsbygget.
Politiet var både aktører og vitnet til dramaet der aksjonistene kjempet en desperat kamp for sitt eget folks rett til å bli behandlet rettferdig etter en høyesterett hadde gitt dem fullt medhold.
Hvordan politiet opplevde det å bære ut de unge aksjonistene vet vi ikke med sikkerhet. Men det kan hende de så fortvilelsen, oppgittheten eller motløsheten hos aksjonistene. Det kan hende det var derfor politiet var i stand til å gi et anstendig råd til statsadvokaten. Jeg var selv vitne til at politiet bar bort flere av aksjonister på utsiden av regjeringskvartalet. Flere av politifolkene var åpenbart ukomfortable.
Statsadvokatens tunnelsyn
Statsadvokatens harde linje framstår derimot blottet for både rimelighet og anstendighet på vegne av staten. Det er grunn til å tro at statsadvokaten vurderte faren for presedens. Men det statsadvokaten ikke har tillagt vekt er den svært spesielle og uholdbare situasjonen som fikk ungdommene til å aksjonere. De aksjonerte fordi staten sto for et pågående menneskerettighetsbrudd. En slik situasjon vil forhåpentligvis ikke oppstå ofte. Om staten derimot skulle bryte med menneskerettigheter igjen, vil det være høyst forståelig at noen aksjonerer.
Det er verdt å reflektere over om rettssystemet vårt er godt nok rustet til å ta hensyn til urfolks rettigheter i tilstrekkelig grad. Det interessante er at Juristforbundet selv mener rettssystemet ikke er det.
Slik lyder Juristforbundets uttalelse i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport: «Juristforbundet peker på at domstolen har begrenset kompetanse på de særlige forhold som gjør seg gjeldende i saker med samiske elementer. Juristforbundet mener at samerett og urfolksrett må få en større plass innenfor den juridiske grunnutdanningen.» (side 649 i rapporten til Sannhets- og forsoningsutvalget)
Det finnes selvsagt muligheter for at statsadvokaten i Oslo besitter slik kompetanse. Men avgjørelsen om å bøtelegge bærer ikke preg av det. Det framstår heller som statsadvokatens avgjørelse har lagt vekt på allmenne og preventive samfunnshensyn og havnet i en posisjon med juridisk tunnelsyn.
Dommen kommer til uka
Hele denne uka har saken mot de 18 samiske aksjonistene gått i Oslo tingrett. Til uka faller dommen for 13 av dem. Selv om beløpene aksjonistene må betale til nå ikke har vært store, handler dette om prinsipper, rettferdighet og Norges evne til å behandle vår eneste urbefolkning med anstendighet.
Da er det grunn til å håpe at Oslo tingrett har en like god helhetsvurdering som Oslo politi, og at de greier å legge vekk det tunnelsynet som preger statsadvokaten i Oslo.
–