Kommentar

Regnet gjorde England mektig

Hvorfor ble akkurat England verdens mektigste nasjon for 250 år siden? En norsk historiker har kommet med en helt ny teori om hvorfor den industrielle revolusjon skjedde akkurat der.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den industrielle revolusjon ble starten på en økonomisk vekst som omformet hele verden. At akkurat den vesle øya i Nordsjøen for 250 år siden ble verdens mektigste og rikeste land, kan virke merkelig. Forklaringene på at den industrielle revolusjon skjedde akkurat der og da har vært mange. Nå har den norske historikeren Terje Tvedt lansert en helt ny teori. Boken «Historiens hjul og vannets makt» ble lansert tidligere i høst i Vitenskapsakademiet i Oslo.

På sett og vis er dette et eksempel på vår blindhet for naturen. Nå er vi i ferd med å oppdage på nytt at samspillet med naturen er helt avgjørende.

—  Erling Rimehaug

I Marx og Engels kommunistiske manifest var den industrielle revolusjonen helt avgjørende. Den åpnet for den nye tidsalder der arbeiderklassen skulle avskaffe kapitalismen og skape det klasseløse samfunn. De mente det var dampmaskinen som var årsaken til revolusjonen, gjennom merverdien som ble skapt når arbeiderne ble bundet til maskinen. Men hvorfor ble dampmaskinen oppfunnet og tatt i bruk akkurat der og da? Det er mange forklaringer på det, som for eksempel den protestantiske etikken eller vestlige menneskers høyere intelligens og større evne til nyskaping. Eller mer negativt: På grunn av Englands grådighet i plyndringen av koloniene.

Dampmaskinen

Dampmaskinen ble oppfunnet akkurat da de første virkelige fabrikkene ble til i England. Fabrikker, skip og tog drevet av dampmaskiner preget og forandret verden utover på 1800-tallet. Det er derfor ikke så merkelig at man har ment dampmaskinen satte det hele i gang.

Men de fabrikkene som ble bygd i England i de avgjørende årene 1760–1820 ble ikke drevet av dampmaskiner. Terje Tvedt har tatt seg bryet med å undersøke det, og har funnet at alle ble drevet av vannhjul. Kull og jern ble heller ikke fraktet på veier, men med lektere på elvene. Det var først mot midten av 1800-tallet at dampmaskinen overtok for vannhjulet.

Vannhjulet har vært kjent og brukt i flere tusen år. At bruken av det plutselig skulle skape en revolusjon, virker ikke umiddelbart forståelig. Det taler for at det ikke var noen industriell revolusjon, men derimot en lang evolusjon. Men det er likevel ingen tvil om at utviklingen skjøt fart i årene 1760 – 1820 på en måte som gjør at de fleste regner det som første fase i den industrielle revolusjon.

Englands vannsystem

Det nye i England på slutten av 1700-tallet var at fabrikkene hadde maskiner som kunne drives kontinuerlig. Dermed kunne arbeiderne knyttes til maskinen og dens rytme i stedet for at de selv kontrollerte verktøyet. Det førte til at produksjonen økte kraftig og profitten bli høy selv om prisene gikk ned. England ble verdens ledende produsent og eksportør av bomullstøy.

Men hvis det var vannhjulet som drev den første industrielle revolusjonen – hvorfor oppsto den i England? Hvorfor ikke i andre land, som midt på 1700-tallet var minst like rike og teknisk avanserte som England. Hvorfor ikke i Kina, Japan eller osmannerriket, eller for den del Frankrike eller Nederland? Hva var så spesielt med England?

For å svare på det har Tvedt undersøkt vannsystemene i alle disse landene. Mange av dem har mektige elver og mye mer vannkraft enn England. Men, viser det seg, vannføringen er for uregelmessig med tørke og flom, og ofte med store mengder slam. England utmerker seg med mange forholdsvis små vassdrag med nokså jevn vannføring fordi det regner nesten hele året. Dermed kunne fabrikkene drives kontinuerlig. Elvene går dessuten slik i landskapet at de er lette å forbinde med kanaler. Varer og det som trengtes til produksjonen kunne transporteres i store mengder og hele året.

Samspillet med naturen

Kritikken mot Tvedt har stort sett gått på at det blir altfor enkelt å si at vannhjulet var årsaken til den industrielle revolusjonen. Men det er heller ikke hva han sier. Det Tvedt mener å ha funnet, er en nødvendig forutsetning for den industrielle revolusjon, ikke årsaken til at forutsetningen ble utnyttet. Denne forutsetningen manglet alle andre aktuelle steder. Og da trenger man ikke lete etter andre forklaringer på at nettopp England ble stedet hvor det skjedde.

Tvedt mener at når ingen andre har kommet på å undersøke vannets rolle, det vil si naturens og geografiens betydning, skyldes det at samfunnsvitenskapene har konsentrert seg om sosiale og økonomiske faktorer. På sett og vis er dette et eksempel på vår blindhet for naturen. Nå er vi i ferd med å oppdage på nytt at samspillet med naturen er helt avgjørende.

Kulturell arroganse

De gjengse forklaringene på at England og Europa kom først, har ofte vært preget av kulturell arroganse. Det har handlet om vestlige menneskers overlegne egenskaper, eventuelt vår kultur eller kristendommen. Andre kulturer, som den kinesiske, har blitt karakterisert som tilstivnede og uten evne til fornyelse.

Men det har også vært teorier om europeernes grådighet og plyndring av resten av verden som årsak til at England og Europa fikk overtaket. Selvsagt fikk England betydelige inntekter fra kolonihandelen. Tilgangen på bomull fra koloniene var avgjørende for tekstilindustrien. Men alt dette hadde også Nederland, Frankrike og Spania. De prøvde alle å gjøre som England og bygge ut industri basert på vannkraft. Men de hadde ikke naturen på sin side. Det hadde England.

Det siste århundret er det fossil energi som har drevet utviklingen videre. Men når det nå skal ta slutt, blir det igjen vannet og vinden som må overta. Igjen blir naturen helt avgjørende. Da er det nyttig å vite at det har den alltid vært.

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar