Kommentar

Sentrumspartier i vinden

I skyggen av de store partienes galluppdrama siger sentrumspartiene KrF og Venstre fram og kan bli blant kommunevalgets små vinnere.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vårt Lands siste nasjonale kommunemåling før valget viser at flere trender vi har sett den siste tiden styrker seg. Den ene er at Ap ikke klarer å løfte seg på målingene foran kommunevalget. På Vårt Lands siste måling går de tilbake 1,3 prosentpoeng, ender på 19,3 og faller under 20-tallet. Høyre, som har ligget an til å ta flere av de store byene, faller også ned på denne målingen. I den ferske målingen faller de 1,2 prosentpoeng og ender opp på 24 prosent.

Dersom Høyre ikke faller mer vil de likevel bli det største partiet i Kommune-Norge. Men det er ikke lenger like sikkert at Høyre greier å ta over så mange av de store byene som det lå an til i vår. Ferske lokale målinger viser at de rødgrønne kan fortsette å beholde makten i både Oslo og Bergen.

Selv om de tre gamle sentrumskameratene ikke lenger er like glade i å samarbeide, er det verdt å merke seg at de tre partiene til sammen har rundt 20 prosent på Vårt Lands ferske kommunemåling. Selv om alle de tre partiene er relativt små, utgjør de samlet sett et makt-felt i norsk politikk.

De små i sentrum

Det som har fått langt mindre oppmerksomhet i valgkampen er at de små partiene i sentrum slett ikke gjør det så verst. Faktisk gjør både KrF og Venstre bedre målinger enn på lenge. Ikke minst gjør de det svært godt på Vårt Lands ferske måling. Venstre går opp hele 1.4 prosentpoeng til 6,3 prosent. Dersom en slik måling skulle slå til vil det være et strålende valg for Venstre.

På den samme målingen går KrF fram med 1.0 prosentpoeng og vipper godt over den symbolske sperregrensen på 4 prosent. Selv om sperregrensen ikke eksisterer i lokalvalg, er det symbolsk viktig. Partiet ender opp med 4,6 prosent. Dersom dette skulle blitt valgresultatet ville det vært en stor seier for KrF og for Olaug Bollestad personlig.

KrF om skole

Det er verdt å reflektere over at KrF ser ut til å gjøre det bedre i denne valgkampen.

En forklaring kan være at partiet har greid å treffe tidsånden med sitt syn på mobilbruk i skolen. KrF har gått tydelig ut med et buskap om forbud mot mobiler for elever på barne- og ungdomsskolene. Denne saken er svært viktig for mange foreldre med barn i denne aldersgruppen. Både fordi mange opplever at ungene blir mindre konsentrert, men også fordi mange opplever at det blir mer mobil- og digital mobbing i skoletida. I en undersøkelse blant lesere på NRK, der nesten 19.000 lesere hadde svart, viser avstemningen at hele 92 prosent vil ha et forbud mot mobiler for elever på alle barne- og ungdomsskoler.

KrF har også gått til valg på at de ønsker flere skolebøker i undervisningen. Også dette er et tema mange foreldre er opptatt av. Begge disse sakene kan gjøre at mange foreldre nå ser til KrF ved kommunevalget.

De som forlot partiet kan være tilbake

Men det er også verdt å merke seg at KrF med Olaug Bollestad i større grad er blitt et breiere parti. Ikke minst er Bollstad en folkelig og godt likt politiker. Men hun har også jobbet systematisk og langsiktig for å bredde partiet. Ikke minst for å få tilbake en del av velgerne som KrF mistet ved sidevalget i 2018.

Etter valget av regjeringspartner Høyre og Frp, var det en rekke mer venstreorienterte KrF-velgere som forlot partiet. Det var særlig samarbeid med Frp i regjering som falt mange tungt for brystet. Frps syn på flyktningpolitikk, bistandspolitikk, klima og fordeling gjorde at mange av disse velgere gikk til partier på venstresiden. Men KrF har alltid vært avhengig av denne gruppen mer venstreorienterte velgere for å nå over sperregrensen. Nå kan det være lettere for en del av disse å komme tilbake.

KrFs tøffe linje i abortpolitikken jaget også bort mange moderate velgere. Som Vårt Land tidligere har skrevet om, var omtrent halvparten av KrFs velgere i tiden før sidevalget for beholde dagens abortlov, men imot å utvide den utover uke 12. Etter at Bollestad gikk ut med at den viktigste kampen for KrF var å beholde dagens abortlov, kan det ha gitt plass for flere av velgerne som forsvant etter hestehandelen mellom Erna Solberg og KrF om deler av abortloven. Ikke minst var valget av Ida Lindtveit Røse et viktig signal for de mer liberale velgerne til KrF. De som er verdiorienterte, familieorienterte og opptatt av tradisjon, men som ikke oppfatter seg selv som fundamentalistiske i disse spørsmålene.

Venstres appell til de grønne og liberale borgerlige

At Venstre har gjort det godt på mange målinger er heller ikke så overraskende. Venstre har over tid etablert seg som det klare klima- og miljø-alternativet på borgerlig side. Men de har også etablert seg som en liberal og i noen tilfeller en liberalistisk spydspiss og stemme i mange saker. Venstres budskap om frihet har en sterk appell til mange unge og utpregede liberale mennesker.

Det er ofte Venstre som forsvarer et liberalt ståsted i ruspolitikk og forsvarer den tidligere foreslåtte rusreformen. De har den samme rollen når det gjelder ytringsfrihet. Gjennom flere utspill er Unge Venstres leder Ane Breivik blant de tydeligste talspersonene mot at Norge skal være et kongedømme. Hun har også tatt til orde for å forby skolegudstjenester. Denne gjennomliberale posisjonen appellerer til en stor ungdomsgruppe.

Senterpartiet mindre tilbakegang

Senterpartiet går mindre tilbake på Vårt Lands ferske måling, enn på flere andre målinger de siste ukene. Partiet går tilbake med 0,8 prosentpoeng og ender på Skulle dette blir valgresultatet for Sp er det slett ikke så ille som mange har spådd.

Selv om de tre gamle sentrumskameratene ikke lenger er like glad i å samarbeide som før, er det verdt å merke seg at disse tre til sammen har rundt 20 prosent på Vårt Lands ferske kommunemåling. De tre gamle sentrumspartiene er altså til sammen omtrent like store som hvert av de to store partiene i norsk politikk.

Selv om alle de tre partiene er relativt små, utgjør de samlet sett et makt-felt i norsk politikk.


Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kommentar