Nye populister på vippen

Urolige tider og endringer i både verden og Norge har skapt et politisk klima der framveksten av nye partier er blitt en gjennomgående trend de siste årene. Selv om vi står foran et kommunevalg, gjør vi jevnlig også målinger på hvordan folk ville stemt dersom det var stortingsvalg nå. Vårt Land presenterer i dag den ferske stortingsmålingen fra Norstat Norge AS, som er gjort mellom 8.–14. august. Slik vi også skriver på nyhetsplass i dag, avdekker målingen det som ville vært et kaos, uten et klart flertall hverken på borgerlig eller rødgrønn side.

Industripartiet på vippen

Men det nye og oppsiktsvekkende med denne stortingsmålingen er at det ferske Industri- og næringspartiet (INP) ville kommet solid over sperregrensen med 4,8 prosent. De ville også ha havnet på vippen dersom denne målingen var valg, med syv mandater på Stortinget.

INP må regne med økt fokus på sitt partiprogram, politikk og uttalelser fra andre politikere. Hvordan de tåler den testen vil ha betydning for partiets oppslutning i stortingsvalget 2025, men også hvorvidt de greier å bli noe mer enn en døgnflue.

Derfor er det interessant å se hvilken politikk Industripartiet faktisk vil føre. Selv kategoriserer de seg som et næringsparti plassert i sentrum av norsk politikk. Men hva innebærer det?

[ Erna kan møte blått kaos: Sjokk-tall for nytt parti ]

Tilbake til oljealderen

Litt tabloid kan man si at INP er et parti som vil tilbake til de gode, gamle oljedagene i Norge. En tid før klimakrisen, Parisavtalen og kutt i utslipp var tema. De ønsker å utvikle oljenæringen uten å trekke inn klimaspørsmål. Blant annet vil de konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja. Samtidig er partiet opptatt av å verne natur, og ønsker ikke en utbygging av vindkraft. Trolig er norsk selvråderett til olje- og energipolitikken en viktig grunn til at de ønsker å ta Norge ut av EØS-avtalen og kun ha en frihandelsavtale som ligger nærmere det Sveits og Canda har.

[ Industri- og Næringspartiet surfer frem – med omstridt verdipolitikk på menyen ]

INP ønsker å sikre at oljen i overskuelig framtid skal bringe oss store inntekter og en trygg og sikker velferdsstat, uten at klimahensyn skal forkludre denne industrisatsingen og inntektskilden.

Partiet har sider som peker mot sosialdemokratiet, med stor offentlig pengebruk, men samtidig heller de mot borgerlig side på områder som lavere skatter, avgifter, motstand mot bompenger og reduksjon av byråkrati. Dermed er det ikke gitt hvilken vei Industripartiet ønsker å samarbeide dersom de skulle komme inn på Stortinget.

Velgere fra Frp og borgerlig side

Det som likevel er interessant er hvilke av de etablerte partiene INP henter flest velgere fra. Her må det sies at tallene for den såkalte velgervandringer i målingen er vanskelige å måle for INP. Grunnen er at dette dreier seg om små tall og feilmarginene kan være store. I denne målingen er det 24 respondenter som har oppgitt at de vil stemme på partiet.

[ Sæle-ekteparet om konflikten: – Det var som enhver mor som mister en sønn ]

Det er likevel mulig å se en tendens. Det er særlig borgerlige velgere som går til INP. Aller flest velgere komme fra Frp. Hele 9 av de 24 respondentene som nå oppgir at de vil stemme INP, oppgir at de stemte Frp ved forrige valg. Høyre avgir 4 velgere, Demokratene avgir 2, det tidligere Helsepartiet avgir 2 og Venstre avgir en. Det eneste rødgrønne partiet som avgir et visst antall stemmer til INP er Sp. De avgir 4 stemmer. Kun et annet rødgrønt parti avgir en stemme. Det er Ap.

Protestpartiet INP

Til tross for at partiet på kort tid har bygget en partiorganisasjon som er imponerende, gitt den relativt korte tiden de har eksistert, er mange av velgerne deres kritiske til de etablerte partiene. Slik sett har INP flere likhetstrekk med Bompengepartiet og andre småpartier med mange enkle og populistiske svar på dagens kompliserte politiske virkelighet.

Vi vet at det er vanskelig å etablere seg som et protestparti og samtidig være et parti som må ta ansvar ved å inngå i en konstetallsjon på Stortinget eller samme med en gruppe regjeringspartier. Velgerne har store forventninger til store endringer, som er vanskelig å få til som et lite stortingsparti. Da kan det fort skje at de samme velgerne flytter seg til andre protestpartier.

Rot og intern konflikt

Et annet fenomen som ofte rammer ferske og urutinerte partier som er bygd på motstand mot det etablerte, er at de tiltrekker seg sterke personer som over tid havner i konflikter og kamper. Det kan føre til uro og på sikt oppløsning.

Allerede før de er kommet til makt ser vi tendenser til dette i Industripartiet. I sommer skrev Nettavisen en sak som viste uro og sterke motsetninger i partiet. INPs Oslo-leder Inger Thorbjørnsen hadde i et internt notat gått rett i strupen på partiets nasjonale leder Owe Ingemann Waltherzøe Der omtalte hun sin egen partileder slik: «Vi har en leder som fungerer som diktator. Han lyver. Han hørtes gal ut.» Til Nettavisen uttale hun i ettertid: «Hvis dere skriver dette, er vi ferdig som parti.

[ Sp-profil presser egen regjering: Vil at den skal betale for flere barn ]

Trolig var aldri notatet ment å komme ut i offentligheten. Men samtidig viser dette fram en umoden partikultur med personer som har sterke meninger og som er villig til å ta harde og uforsonlige kamper allerede før partiet sitter i posisjon.

Et annet eksempel på en umoden organisasjon er en sak E24 omtalte i sommer. Energipolitisk talsperson i INP, Kjell Erik Eilertsen, kalte meningsmotstandere for «nazister» på nettforumet X (tidligere Twitter). Først benektet han sto bak meldingen, før han kom med en beklagelsen.

For få dager siden gikk den samme Eilertsen ut på samme sted og skrev at INP hadde satt av 23 milliarder i sitt alternative budsjett til flomvern og til å utnytte ekstraordinære nedbørsmengder. Kort tid etterpå måtte partileder Waltherzøe dementere dette. Han fortalte at INP ikke hadde ressurser nok til å lage et alternativt budsjett.

Ubehagelig forsmak

Alt dette er en ubehagelig forsmak for partiets velgere om hva som vil utfolde seg dersom INP skulle komme til makt. Gitt den ferske målingen ville de fått inn syv representanter på Stortinget. Ingen av dem har politisk erfaring. De ser heller ikke ut til å forstå at de nå uttaler seg på vegne av et parti som kan få makt.

Alt dette vil bli mer synlig når partiet nå får større oppslutning. INP må regne med økt fokus på sitt partiprogram, politikk og uttalelser fra andre politikere. Hvordan de tåler den testen vil ha betydning for partiets oppslutning i stortingsvalget 2025, men også hvorvidt de greier å bli noe mer enn en døgnflue.