Kommentar

«Det viktigste stedet du kan være i sommer, er akkurat der du er»

Ikke fortvil over at vi må slutte å reise! Jeg står fram som et vitne om at det går an å ha det bra i Norge om sommeren.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Av en eller annen grunn har ferie blitt ensbetydende med å reise bort. Det er det egentlig ingen logikk i, annet enn at et opphør av skole- og jobbforpliktelser gjør det praktisk mulig.

Men alt som er praktisk mulig, er jo ikke av den grunn nødvendig. I middelklassen er det likevel selvsagt at en sommerferie skal inneholde en del døgn i andre senger enn ens egen, og de sengene skal være plassert i utlandet. Når barna møtes igjen ved skolestart, er fortellinger om reiser en del av liturgien.

Ute og hjemme

Selv skjønte jeg en gang i tidlig voksen alder at jeg faktisk ikke liker å reise. Da jeg som student en gang befant meg i London, ble jeg svært forundret over min fullstendige mangel på entusiasme. Jeg så kjente byggverk og drakk kaffe på hyggelige kafeer, men det gjorde liksom ingenting med meg. Jeg gikk på anglikansk gudstjeneste og spiste kidney pie, men i hjertet mitt var det fullstendig ro. Kaldt var det også.

I livet mitt her hjemme, derimot, har jeg funnet mange ting å glede meg over. Jeg vet i hvilke parker jeg liker å sitte, jeg har eliminert ut alle de dårlige badeplassene til fordel for de gode. Jeg vet hvilke matvarer jeg liker og hvilke restauranter jeg kunne tenke meg å besøke ved neste anledning.

Etter å ha bodd nesten hele livet i samme by, finnes det fortsatt museer å besøke og turstier jeg aldri har gått. Her hvor jeg bor har jeg alt jeg liker, og veldig mange ting jeg ennå ikke vet om jeg liker. Skulle jeg kjenne trang til eksotisk mat eller ukjente omgivelser, koster det meg en Ruter-billett å etterkomme det. Når jeg vil ha en følelse av hotell, kjøper jeg en dusjsåpe med en annen lukt. Hvem kan ønske mer?

Det er varmt nok i Norge om sommeren, og de fleste har ikke en døende mor ved Como-sjøen som de bare må møte i sommer

—  Åste Dokka

D-vitaminer og familierelasjoner

Det er ikke i seg selv noe galt i å forflytte seg, i alle fall ikke om man gjør det på miljøvennlig vis. På andre steder bor det kanskje noen folk du gjerne skulle sett eller et helt spesielt museum som tilfredsstiller dine dypeste interesser. Og jeg anerkjenner at folk som bor på kalde steder ønsker seg litt sol i løpet av året.

Men for det meste er utenlandsreising noe annet enn påfyll av D-vitamin og familierelasjoner. Det er varmt nok i Norge om sommeren, og de fleste har ikke en døende mor ved Como-sjøen som de bare møte i sommer.

Vel kan man bli kjent med andre kulturer på reise, men det er også fullt mulig å forbli totalt uvitende om lokal kultur etter en uke ved basseng og på kjøpesenter. Jeg tror mange reiser av helt andre grunner enn dem som ofte anføres når reising skal forklares og forsvares. Jeg mistenker at den sterkeste grunnen rett og slett er at det er vanlig og hører med.

Å reise i det indre

I 1884 skrev den franske forfatteren Joris-Karl Huysmans romanen Mot strømmen. Her bestemmer hovedpersonen seg for å reise over Den engelske kanal. Vanligvis lever han svært tilbaketrukket, men han pakker sin reiseveske, ikler seg britisk habitt, ser for seg hvordan de neste døgnene blir, og stemmer sinnet inn mot nabolandet. På togstasjonen i Paris spiser han middag på en engelsk restaurant, ser seg rundt – og vender hjem. Han har alt foretatt sin reise i hodet, og vil ikke ødelegge den ved å faktisk sette seg på ferga.

Det mest interessante som foregår i livet vårt, er det som foregår oppe i hodet. Ytre hendelser kan være betydningsfulle, men interessante er de bare såfremt de påvirker vårt indre. Ofte gjør de det ikke, det er ingen nødvendig sammenheng mellom fysiske opplevelser og reell endring. Det er fullt mulig å foreta lange reiser og forbli upåvirket. Men ikke minst er det motsatte sant: Vi kan gjøre store indre reiser uten å forflytte kroppen.

Hvis du kunne vært en annen person for en dag, hvem ville du vært? Dette spørsmålet er en klassiker i ulike intervjusjangre og i selskapslivet. Det kunne selvsagt være fristende å få tre inn i hodet til Laila Bertheussen eller ha makten til Jonas Gahr Støre.

Men vil ikke det mest interessante egentlig være å heller overta kroppen og blikket til en som står deg helt nær? Se dine egne dager, men i et helt annet perspektiv? Sjansene er store for at det ville vært mye mer livsendrende for meg å se livet gjennom øynene til et av barna mine enn om jeg hadde overtatt Pernille Sørensens indre og ytre i 24 timer. Det er i det nære det interessante foregår.

Uansett hva vi måtte mene om utenlandsferier, vet vi at de kommer til å måtte ta slutt i sin nåværende form og utstrekning

—  Åste Dokka


For klimaets skyld

Alle disse tingene vet jeg at mange er uenig med meg i. Jeg har luftet min manglende interesse for flyplasser og TripAdvisor med venner nok ganger til å ha hørt alle argumentene for å reise, og for at det er høyverdig eller vitaliserende. Og jeg vet at det finnes folk som genuint liker det (selv om jeg tror det er langt færre enn de som tror de gjør det). For noen er sanselige endringer avgjørende for livsgleden. Andre bor på steder med veldig begrensede utfoldelsesmuligheter, eller har hobbyer som ikke lar seg praktisere innenlands. Jeg respekterer det.

Men uansett hva vi måtte mene om utenlandsferier, vet vi at de kommer til å måtte ta slutt i sin nåværende form og utstrekning. Ikke bare går norsk økonomi litt for godt og politikerne vil at vi skal få mindre å rutte med for å få ned lånegraden og forbruket. Men masseforflytningen er også helt umulig i et klimaperspektiv. Mye av vår rasering av kloden framstår ganske umulig å endre på uten også å endre hele samfunnsordenen eller finne opp mengder av ny teknologi. Men sydenturer er virkelig et totalt unødvendig bidrag til raseringen av kloden.

Vi må altså til stillstanden uansett. Spørsmålet er hvordan vi skal trives med å tilbringe tida vår i landet vi bor i. Ikke fortvil! Jeg står fram som et vitne om at det går an å ha det bra i Norge, og at stedet vi bor på faktisk kan være å foretrekke.

Les mer om mer disse temaene:

Åste Dokka

Åste Dokka

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land. Hun er utdannet prest og har en ph.d. i teologi. Hun kom til Vårt Land i 2017

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar