Frp vokste i sin tid fram som et protestparti. Helt fra partiet ble stiftet av Anders Lange har det stått i motsetning til det etablerte. Det var da Carl I. Hagen tok over at partiet fikk sitt mer populistiske preg. Han slapp fram en rekke politikere som målbar et slags grasrot-engasjement på høyre side av norsk politikk.
«Glattpolerte biljardkuler»
De fleste som har fulgt norsk politikk kjenner godt til Frps populistiske fraksjon. Deres uttalte mål har vært å «snakke rett fra levra» og «kalle en spade for en spade». Det har også kommet hardt kritikk mot egen ledelse når de er blitt for like andre politikere.
Et slikt øyeblikk i Frps historie er i februar 2013, da daværende nestleder Per Sandberg kritiserte partiets folk for å ha blitt «glattpolerte biljardkuler» i sin iver etter å strømlinjeforme seg slik at de kunne komme inn i regjering. Hans kritikk var åpenbart rettet mot partileder Siv Jensens regime. Kort tid etter var hun den første Frp-lederen som greide å få Frp inn i en regjeringskonstellasjon med Høyre.
Sandbergs uttalelser var et uttrykk for både uro og frustrasjon i partiorganisasjonen. Grasrota kjente ikke igjen de profesjonelle politikerne som rigget partiet for et regjeringsprosjekt. Hans Andreas Limi, som nå blir valgt til nestleder, var da Frps finanspolitiske krumtapp og bidro til å sikre Frp inngang i regjering. Da partiet gikk inn var han parlamentarisk leder og bidro til godt samarbeid med Høyre. Sandbergs utspill var også en advarsel til Erna Solberg om at hun ikke måtte tvinge Frp inn i et regime der de ville stå i fare for å miste seg selv.
Det interessant at Frp nå velger å supplere sin ledelse med liberalisten Limi framfor den folkelige Hoksrud. Det kan bety at Frp er i større endring enn mange har vært klar over.
— Berit Aalborg
Ernas spesialbehandling av Frp
Alt tyder på at Erna Solberg som statsminister tok denne typen advarsel på alvor. Gjennom hele perioden med Frp i regjering ga hun stor frihet til den populistiske delen av Frp. Norge har hverken før eller etter hatt et regjeringslag med så hard språkbruk. Heller enn å refse ordbruken ble det en vane å høre Erna Solbergs lakoniske «Jeg ville ikke brukt de ordene».
Hennes nesten endeløse vilje til å la Frps folk uttale seg krast nådde toppen da justisminister og Frp-politiker Sylvi Listhaug anklaget Arbeiderpartiet for å være mer opptatt av terroristers rettigheter enn av rikets sikkerhet. Solberg uttalte den gangen at i debatten mellom Ap og Frp, får Frp selv velge sin debattform.
Listhaugs Facebook-innlegg skapte til slutt så harde reaksjoner at Solberg-regjeringens daværende støtteparti KrF krevde en unnskyldning fra regjeringen. Det hele endte med at Listhaug måtte trekke seg etter at hun ikke lenger hadde støtte i Stortinget.
Trolig hadde Solberg selv lite sans for Listhaugs utspill og retorikk. Men saken illustrerer hvor langt hun strakk seg for å gi Frp rom for å appellere til eget omland.
Sylvi Listhaugs forvandling
I dag er Sylvi Listhaug selv i lederposisjon i Frp, og vi ser lite av denne typen utspill. Tvert imot er Listhaug blitt likere sin forgjenger Siv Jensen. Sagt med Per Sandbergs retorikk er hun kanskje blitt mer av en glattpolert biljardkule. Kanskje er det noe av bakgrunnen for saken som Dagbladet skrev denne uka, om at det er intern misnøye med Sylvi Listhaugs lederstil.
Flere spør seg hvorfor Listhaug nå har en så avdempet lederstil, sammenlignet med tidligere?
For det første leder hun et parti der det finnes mange liberalister i god gammel Anders Lange-tradisjon. Denne gruppa er opptatt av lave skatter, avgifter og avbyråkratisering. De ønsker at staten ikke skal bestemme mer over enkeltindivider enn høyst nødvendig. Dette Frp-segmentet har flere fellestrekk med dagens Venstre-velgere. De er moderne og har stort ønske om valgfrihet. Samtidig er få av dem spesielt innvandringskritiske, i alle fall sammenlignet med Frps populistiske fraksjon. Dette er særlig tydelig i storbyer som Oslo og Stavanger. Allerede i 2019 skrev Vårt Land en nyhetssak om at Frps unge velgere ønsker mindre fokus på innvandring. Inngangen til saken lød slik: «Frps kjernesaker appellerer i dag primært til godt voksne velgere utenfor storbyene. Flere unge i partiet er redd fokus på innvandring, eldreomsorg og bompenger støter vekk de yngre velgerne.»
Det må også ha gjort et visst inntrykk på Sylvi Listhaug at en måling utført for TV2 viste at et flertall av partiets potensielle velgere mente Ketil Solvik-Olsen hadde større appell utenfor partiets rekker enn henne selv i 2021. Målingen viste at Listhaug skremmer flere enn hun lokker til Fremskrittspartiet. Den gangen framsto Listhaug langt mer populistisk enn hun har gjort etter at hun ble valgt til leder.
Kanskje Listhaugs dempede stil handler om at hun har ambisjoner å være en god leder også for denne gruppen?
[ Hoksrud i Vårt Land-podkast: – Jeg tror at folk tilgir hvis man er ærlig ]
Limi innstilt foran Hoksrud
Men ikke nok med at Sylvi Listhaug har dempet seg og at hun allerede har en nokså moderat nestleder i Terje Søviknes.
For få dager siden ble det klart at partiets valgkomité har innstilt Hans Andreas Limi som den andre nestlederen i Frp. Limi tilhørte gruppen som ofte ble omtalt som den «liberale bølgen» i Frp på 80-tallet. Denne gruppen ble gradvis svekket under Carl I. Hagens ledelse på starten av 90-tallet. Flere av dem forsvant ut i forbindelse med landsmøtet i 1994 på Bolkesjø – ofte omtalt som «Dolkesjø» – der partileder Carl I. Hagen tok et endelig oppgjør med liberalistene. I denne perioden forlot eller brøt flere av liberalistene med partiet. Noen av dem var Tor Mikkel Wara, Pål Atle Skjervengen, Jan Arild Snoen og Ellen Wibe. Limi kom imidlertid tilbake til partiet og var blant annet parlamentarisk leder i Frp mens Siv Jensen var finansminister i Solberg-regjeringen fra 2017 til 2020.
Limi har blant annet støtte fra Frps ungdomsorganisasjon og regnes som en sterk, men traust politiker. Den som vil finne en mediesak med Limi på snøscooter, eller andre moro-oppslag, må lete lenge. Limis kandidatur gjorde at både Erlend Wiborg og Bård Hoksrud valgte å trekke seg.
[ Hans Andreas Limi refser Carl I. Hagens soloutspill om Russland ]
Hoksrud mot motsats
Det er verdt å dvele litt ved at Bård Hoksrud valgte å trekke seg som nestlederkandidat, selv om han hadde mye støtte i deler av partiet. Han må ha kjent på at Limi hadde mer støtte. Kanskje sier det mye om hvilket parti Frp er i ferd med å bli.
Hoksrud er en folkelig mann som mange av Frps velgere landet rundt kan kjenne seg igjen i. Dersom Listhaug velger å videreføre sin mer avdempede lederstil vil Frp nå få tre seriøse og til dels moderate personer i sin ledelse, og med en overvekt av liberalisme kontra populisme. Trolig kunne Hoksrud vært en motsats i ledelsen. Han er på ingen måte en «glattpolert biljardkule.»
Kanskje viser det at Frp har målt holdningene hos sine velgere og forstår at det er dette majoriteten av Frp-velgeren vil ha. I alle fall de yngre velgerne i byene. Det kan også bety at Frp innser at deres største utfordring er å ta velgere fra partiet Høyre.
Uansett er det interessant at partiet nå velger å supplere sin ledelse med liberalisten Limi framfor den folkelige Hoksrud. Det kan bety at Frp er i større endring enn mange har vært klar over.
[ Berit Aalborg: «Flere i Ap mener valgkomiteen ikke har vært lydhøre nok» ]
