«Netanyahu kan bli husket som den som varig skadet samholdet i Israel»

Det israelske samfunnet holder på å gå opp i limingen på grunn av rettsreformen Benjamin Netanyhus regjering prøver å presse gjennom. Netanyahu ble nødt til å ta en time-out. Men striden er ikke over. Hvordan kan juridisk reform skape en så enorm splittelse?

Staten Israel ble erklært i 1948. Men i realiteten var staten blitt bygd stein for stein gjennom et kvart århundre før 1948. Utdanningsvesen fra grunnskole til universitet, helsevesen, hær, fagbevegelse, bankvesen og et uoffisielt regjeringsapparat var blitt skapt med stilltiende godkjennelse fra den britiske kolonimakten.

Om Netanyahu fortsetter reformen risikerer han at konflikten eskalerer i en grad som er ødeleggende for landet. Så langt har han valgt sin egen makt foran landets vel.

—  Erling Rimehaug

De som skapte denne staten, var jøder innvandret fra Europa – de som kalles askenaser. Stort sett har de beholdt grepet om statens viktige institusjoner, som universitetene, forsvaret, sikkerhetsapparatet og rettsvesenet. De er stort sett sekulære og liberale.

Føler seg utenfor

I årene etter 1948 ble jødene drevet ut av de fleste arabiske land. Disse sefardiske jødene var sterkt preget av den arabiske kulturen de kom fra. Det var en kulturkløft mellom dem og askenasene, og de opplevde seg sett ned på og diskriminert.

Sionistene ville at Israel skulle være en sekulær stat. Men ortodokst religiøse jøder ønsket at den jødiske staten skulle være preget av jødisk religion. Denne konflikten mellom religiøse og sekulære har i alle år preget Israel. De religiøse føler seg ofte tilsidesatt. Særlig gjelder det de såkalte haredim. De deltar ikke i arbeidslivet og lever av penger fra staten. Fordi de har store barnekull, er det blitt langt flere av dem, og kravene om å fjerne deres privilegier er blitt sterkere de senere årene.

Bosetterne er omstridt

Fredsbevegelsen er død, og få israelere er engasjert av konflikten med palestinerne. Men bosetterne på Vestbredden er kontroversielle i Israel. «Har du virkelig vært hos de galningene», sa mitt israelske vertskap i Jerusalem da jeg hadde besøkt en bosetting. Mange israelere opplever at bosetterne skaper utrygghet og unødig konflikt og kjører sin agenda på bekostning av samfunnet.

Benjamin Netanyahu har alliert seg med representanter for disse grupperingene for å beholde makten og slippe unna fengsel. Rettsreformen er egentlig en pakke som skal imøtekomme de ulike krav og forventninger disse partiene har til regjeringssamarbeidet.

[ Frykter at den politiske uroen vil splitte jødiske familier ]

Venstrevridde domstoler?

Justisminister Yariv Levin er drivkraften bak rettsreformen. Han har lenge ivret for å få større politisk kontroll over rettsvesenet fordi han oppfatter det som en selvsupplerende bastion for venstresiden. Han kommer fra Netanyahus parti Likud. Men partiet opplever nå at reformen skader oppslutningen og skaper unødig splittelse. Motstanden i Likud kom til syne da forsvarsministerern gikk ut mot reformen. Levin kan derimot hente støtte fra de andre koalisjonspartnerne.

En av koalisjonspartnerne er de sefardiske jødenes parti Shas. Deres nåværende leder Aryeh Deri ble av Høyesterett tvunget til å gå av som statsråd på grunn av ferske dommer for kriminalitet. Mange av hans tilhengere oppfatter dette som en politisk forfølgelse fra en askenaser-dominert domstol. Å ta kontroll over utnevnelsen av dommere er for dem en del av kampen om anerkjennelse i samfunnet. Netanyahu har lovet å ta Deri tilbake i regjeringen. Det krever at Høyesteretts kjennelser kan overprøves av det politiske flertallet.

Religiøs agenda

Finansminister Bezalel Smotrich leder Det religiøse sionistpartiet. De representerer bosetterne som ønsker å annektere mest mulig av Vestbredden. Høyesterett har noen ganger kommet med kjennelser til støtte for palestinere på Vestbredden. Partiet vil også ha mer religiøs lovgivning, blant annet begrense homofiles rettigheter. Høyesterett stanser slikt som går ut over mindretalls rettigheter.

Det andre religiøse partiet er United Torah Judaism. De ønsker først og fremst å sikre og styrke rettighetene til religiøse og støtten til deres institusjoner. De vil også gjeninnføre haredims unntak fra militærtjeneste og svekke statens mulighet til å gripe inn i familien. De opplever Høyesterett som det sekulæres forsvarer.

Rasistisk parti med milits

Itamar Ben Gvir og partiet Otzma Yehudit er anti-arabisk, og ønsker blant annet å utelukke arabiske partier og politikere fra israelsk politikk, noe Høyesterett vil slå ned på. Ben Gvir var likevel den som ga Netanyahu ryggdekning for å utsette reformen.

Til gjengjeld fikk Ben Gvir kontrollen over en ny nasjonalgarde. Dermed opprettes en væpnet milits ledet av rasister, og som ikke er kontrollert verken av politiet eller hæren. Mange frykter at den skal bli rekruttert blant slike grupperinger som de rasistiske fotballsupporterne til Beitar Jerusalem, og at de vil bli brukt til å slå ned demonstrasjoner og verne voldelige bosettere.

[ Frykter vold fra ytre høyre i motdemonstrasjoner ]

Ingen kong Salomo

Menneskerettigheter og borgerrettigheter er i Israel ikke fastlått i noen grunnlov, men i lover som kan endres med simpelt flertall. Høyesterett har stått som garantien for at disse lovene ikke blir endret. Det er denne garantien som nå er truet. Da kan det politiske flertallet kjøre gjennom sin agenda uhindret, og slik endre Israel for godt. Derfor reageres det sterkt.

Netanyahu sammenligner seg selv med kong Salomo som skal hindre Israel å bli kappet i to. Men det er vanskelig å se hvordan han kan komme motstanderne i møte. Hvis han fjerner deler av reformen, vil han støte fra seg et eller flere partier i koalisjonen, slik at regjeringen hans vil falle. Om han fortsetter reformen, risikerer han at konflikten eskalerer i en grad som er ødeleggende for landet. Så langt har han valgt sin egen makt foran landets vel.