Kommentar

Når jøder utøver pogrom

Israelske myndigheter bruker harde midler mot palestinsk terror. Mot jødisk terror synes de mer tafatte.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Første gang jeg var i Huwara for snart tretti år siden, kjørte jeg med en israelsk buss. «Her gjelder det å kjøre fort, for her kan vi bli skutt på», sa turlederen. Sist søndag ble to israelske tenåringer skutt og drept da de kjørte gjennom Huwara.

Vi har trolig bare sett begynnelsen på en voldsspiral der ekstremistene har tatt styringen

—  Erling Rimehaug

Hovedveien mellom de to viktigste palestinske byene Nablus og Ramallah går midt gjennom Huwara. Det er også adkomstveien til en rekke israelske bosettinger i åsene rundt. Jeg har vært flere ganger i Huwara og alltid blitt vel mottatt der. Da har jeg fått høre historier om bosetterangrep mot byen. Det har også forekommet steinkasting og skyting mot israelske biler. Men det som har skjedd nå, er av en helt annen skala.

«En pogrom»

Etter drapene sist lørdag sperret den israelske hæren av Huwara og lette etter drapsmannen. Men de stanset ikke gjengen av bosetterungdom som strømmet ned mot byen på søndag, mens de ropte på hevn og på blod. De gikk løs på innbyggerne de fant, tente på biler og på hus, også der det befant seg folk inne. En palestiner ble drept. Mandag dominerte bosetterne fortsatt byen, melder Times of Israel.

Statsminister Benjamin Netanyahu har bedt folk om å ikke ta loven i egne hender. Men generalmajor Yehuda Fuchs, som har kommandoen i området, sier at det som skjedde ikke kan kalles å ta loven i egne hender. Han kaller det for en pogrom – ordet som vanligvis brukes om dødelige opptøyer rettet mot jøder.

Løvens hule

Mannen som skjøt de israelske ungdommene hadde på seg en genser med merket til «Løvens hule». Det er en palestinsk motstandsgruppe av ungdommer basert i Nablus som det siste halvåret har utført flere terrorangrep mot israelere. Ved å ha på seg denne genseren markerte drapsmannen at han ville hevne det israelske raidet mot Nablus noen dager tidligere.

Jeg har mange morgener gått fra det moderne kjøpesenteret i sentrum av Nablus og over gaten til de overbygde smugene i den ottomanske gamlebyen, der kjøpmennene er i ferd med å åpne butikkene. Det er et yrende liv på den tiden. Men sist onsdag morgen rykket store israelske militærstyrker med tunge våpen inn akkurat på den tiden. I sammenstøtene som fulgte ble 11 palestinere drept, og hundrevis såret. Israelerne var ute etter tre medlemmer av Løvens hule som befant seg i et hus i området.

Tafatt reaksjon

En lignende aksjon fant sted i slutten av januar i flyktningleiren i Jenin. Også der ble skarpskyttere først smuglet inn med kjøretøy med palestinske kjennetegn, før soldater i fullt kamputstyr rykket inn i pansrede kjøretøy. De ble møtt av steinkasting og skyting med håndvåpen fra palestinerne. Et titalls palestinere ble drept, blant annet en bestemor som ble skutt da hun tittet ut fra vinduet for å se hva som foregikk.

Selv om hæren har sendt stadig større styrker til Vestbredden, virker det som de har stadig større problemer med å holde kontroll

—  Erling Rimehaug

De massive aksjonene den israelske hæren setter i verk for å ta mistenkte terrorister står i en sterk kontrast til den tafatte reaksjonen på jødisk terror. De få som ble arrestert for aksjonen i Huwara, er allerede satt fri. Bosetterangrep med brannstiftelse har jevnlig forekommet i mange år, og det er ytterst sjelden noen blir straffet. I Duma ble medlemmer av en familie jeg kjenner i 2014 brent inne da bosettere satte fyr på huset mens de sov. Der ble de skyldige straffet til slutt. Men det har aldri vært på tale å rive huset til disse terroristenes familie, slik man regelmessig gjør når det gjelder palestinske terrorister.

Uklar kontroll

Selv om hæren har sendt stadig større styrker til Vestbredden, virker det som om hæren har stadig større problemer med å holde kontroll. Generalmajor Fuchs advarer nå om at israelere kan komme til å bli drept i sammenstøt mellom bosettere og israelske soldater.

Derfor passer det dårlig at det har oppstått en usikkerhet om hvem som bestemmer på Vestbredden. Området står under militær administrasjon, noe som betyr at det er hæren som tar seg av forholdet til palestinerne. Bosetterne hører imidlertid under israelsk sivil administrasjon. Nå er det blitt ytterligere komplisert av at finansminister Bezalel Smotrich også er utnevnt til statsråd i Forsvarsdepartementet med ansvar for Vestbredden, og kompetansegrensen mellom ham og forsvarsministeren er ikke klar.

Smotrich, som selv er bosetter, satte lørdag en like på en tweet som tok til orde for å utslette Huwara. Nå etterpå sier han at byen bør utslettes, men at det må være statens og ikke privatpersoners oppgave.

Voldelig grasrotkonflikt

Opptrappingen av militære aksjoner på Vestbredden ble satt i verk av den forrige regjeringen som en reaksjon på en bølge av palestinsk terror. Det resulterte i at 183 palestinere ble drept i fjor. I år har tallet allerede passert 50. Det har ikke fått slutt på de palestinske aksjonene. Den nye regjeringen mener likevel hardere mottiltak er veien å gå. I tillegg til å rive husene til familiene til terroristene, vil de nå også ta oppholdstillatelsen fra slektningene. Det planlegges også å innføre dødsstraff for terrorisme.

Det har lenge vært snakket om muligheten for en ny palestinsk intifada. Det vi nå ser konturene av, er snarere en voldelig konflikt på grasrota, der sivile kjemper mot hverandre. Vi har trolig bare sett begynnelsen på en voldsspiral der ekstremistene på begge sider har tatt styringen.










Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar