Kommentar

Koranbrennerne utnytter fellesskapet

Koranbrennerne utnytter fellesskapet grovt når de hevder sin ytringsfrihet. Det får være grenser.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Kommentaren ble første gang publisert 15. februar. Den publiseres på nytt i forbindelse med koranbrenningen i Sverige 28. juni.

Den danske provokatøren Rasmus Paludan satte ikke bare fyr på en koran framfor den tyrkiske ambassade 21. januar. Han satte samtidig fyr på hele debatten om hva et liberalt demokrati kan tåle av ytringer.

Det er enkelt å hevde at ytringsfriheten er absolutt – gjeldende for alle, alle steder til alle tider. Det som har skjedd etter Paludans brenning viser at det ikke er så enkelt.

Det står mellom individets rett til å ytre seg fritt og hva fellesskapet kan godta når fellesskapet må betale prisen. Dette er et dilemma.

Allerede begrensninger på ytringer i Norge

De hardeste prinsipprytterne – som kaller seg ytringsfrihets-fundamentalister – ser ut til å overse dilemmaet og at ytringer allerede er avgrenset i Norge:

Det er ikke lov med religiøs eller politisk reklame på TV. Det er ikke lov å reklamere for alkoholholdige drikker.

Dette er lovreguleringer. Vi har ikke bare godtatt dem stilltiende – det ser tvert imot ut til å være bred enighet om at de er nødvendige.

Når jeg etterlyser en debatt om dilemmaet vil jeg likevel være tydelig på at jeg ikke støtter noe forbud mot koranbrenning. Løsningen er ikke å gjeninnføre blasfemiparagrafen.

Jeg ble lettet

Spørsmålet om hva vi kan tillate viste seg tydelig da Stopp Islamiseringen av Norge (Sian) ble nektet å brenne en koran foran den tyrkiske ambassade fredag 3. februar om ettermiddagen – når muslimer holder sin fredagsbønn. Leder for Sian Lars Thorsen ville kopiere Paludan.

Først ga Oslo-politiet tillatelse. Så trakk de den tilbake. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) meldte om fare for terror, og politiet kunne deretter ikke garantere for sikkerheten rundt arrangementet.

Jeg innrømmer at jeg ble lettet over politiets avgjørelse

Jeg innrømmer at jeg ble lettet over politiets avgjørelse. Akkurat nå trenger vi ikke flere provokasjoner som setter liv og helse i fare. Samtidig er det dypt problematisk når ytringer blir begrenset.

Hvor går da grensen for hva vi kan tillate av ytringer? For det må finnes en grense.

koranbrenning

Nødvendig å begrense noen ytringer

Jeg har for eksempel ikke forståelse for at Sian må stå foran Stortinget og slynge ut sine bannbuller mot muslimer en lørdag formiddag når det medfører sperringer, folkemasser og truende situasjoner for folk som beveger seg i sentrum av Oslo, på en dag det er flere enn vanlig i byen.

Rasmus Paludans ville ikke ha mistet sin frihet hvis Stockholmspolitiet nektet ham å brenne muslimenes hellige bok foran den tyrkiske ambassaden, et sted som forsterket provokasjonen.

Men ja, det ville vært å begrense hans frihet. Noe som må være nødvendig når han åpenbart risikerer å begrense det svenske folkets frihet med det han gjør:

Tillater ikke koranbrenning

Det svenske sikkerhetspolitiet Säpo meldte onsdag denne uka at de ser flere trusler om attentat mot Sverige i sin etterretning.

Truslene som rettes mot Sverige og svenske interesser er alvorlige og påvirker Sveriges sikkerhet, skriver Säpo i en pressemelding gjengitt av NTB. Sverige får økt oppmerksomhet fra voldsforherligende islamister globalt.

– En gnist kan få store konsekvenser, sier Fredrik Hallström, sjef for kontraterror i Säpo til SVT.

Kort tid etter denne meldingen kom politiets konklusjon via kringkasteren: Svensk politi nekter å gi tillatelse til koranbrenning utenfor Tyrkias ambassade. Dette er klar melding til Paludan som bråkjekt hevdet at han ville brenne en koran foran ambassaden fram til Sverige ble medlem av Nato.

Den allmenne orden og sikkerhet er nå truet, mener politiet. Var det ikke mulig å forutse – før Paludan tente lighteren – at den allmenne orden og sikkerhet ville bli truet?

Fellesskapet betaler – også i kroner

Fellesskapet betaler en pris for individers ytringsfrihet, også i kroner: Vårt Land har tidligere spurt Politidirektoratet om å få vite hvor mye det koster å beskytte Sians folk med politi når de demonstrerer rundt om i Norge. Politiet svarer at det er for vanskelig å samle disse opplysningene.

Sian gjennomførte 28 aksjoner i 2022. Jeg vet ikke om de fikk politibeskyttelse på hver demonstrasjon. Men når politiet stiller med mannskap og biler på en helgedag i store byer, er det ikke vanskelig å forestille seg at det blir høye summer.

Jeg mener det er i samfunnets interesse å få vite hvor mye vi må betale – i kroner – for provokatørers rett til å ytre seg.

Jeg mener det er i samfunnets interesse å få vite hvor mye vi må betale – i kroner – for provokatørers rett til å ytre seg

hellig

Laget mer bråk i en søkeprosess

Det skal ikke tas politiske hensyn når ytringer tillates eller ikke. Samtidig viser konsekvensene av Paludans koranbrenning at folkevalgte – og dermed demokratiet – blir rammet av ytringer:

Paludans aksjon var en reaksjon på at Tyrkia blokkerer for Sveriges Nato-medlemskap. Men med brenningen forkludrer han ytterligere søkeprosessen. Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan har utnyttet koranbrenningen maksimalt til å spille på religiøse følelser – og fyre opp farlige islamister.

Vi bør ta debatten om hva vi som samfunn skal tåle fra folk som undergraver våre felles verdier

Paludans ytring bidro på denne måten til å hindre det svenske folk i å få sterkere militær beskyttelse gjennom en forsvarsallianse. Skal ikke politikere bry seg om hva som rammer folket de styrer på vegne av – også hvilke ytringer som rammer?

Vi bør ta debatten om hva vi som samfunn skal tåle fra folk som undergraver våre felles verdier.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar